Av Sigmund Måge
Pinse eller Pentekoste Hemera betyr som kjent «den femtiende» eller femti dager etter påske. I Moseloven (4.Mosebok 28, 26) kalles pinsen for «førstegrødens dag» og «ukenes høytid». Man feiret innhøstningen av førstegrøden og erindret avslutningen på den førtiårige ørkenvandringen.
Akkurat dette med førstegrøden korresponderer helt med den nytestamentlige pinse. Her ble Den hellige ånd utøst og Menigheten ble dannet idet tre tusen sjeler ble frelst. Alt dette kunne skje fordi den endelige og ultimate påske – Kristi offer på Golgata – nå var en realitet. Kristus hadde sonet all verdens synd.
Peter ved Cesarea
Under Jesu jordeliv - oppe ved Cesarea Filippi avla Peter den store bekjennelsen; Du er Messias, den levende Guds Sønn» (Mat. 16,16).
I vers 18. sier Jesus om Simon Peter: du er Peter (petros) – som betyr liten sten. På denne klippe (petra) vil jeg bygge min menighet. Petra betyr klippe eller stor sten. Dermed er det Kristus Messias som er grunnvollen til menigheten – ikke Peter som person.
Deretter får Peter et spesialoppdrag; Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. (vers 19.)
Hva betyr dette og hvordan brukte Peter disse nøklene? Peter var døråpner ved to anledninger.
Først på selve pinsedagen – for jødene. Der var det jøder samlet «fra alle folkeslag under himmelen». Da Ånden falt over forsamlingen sa de; vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk! Dette var tungetalens egentlige hensikt - at alle jøder som var samlet i Jerusalem skulle høre og forstå frelsens budskap.
Ut fra Mat. 28, 19-20 vet vi at Jesus påla apostlene å bringe evangeliet videre ut til alle folkeslag.. Men dette var ikke en selvfølge for en ektefødt jøde. Jesus selv sa: Gå ikke på veien til hedningene – men gå heller til de tapte får av Israels hus.. Mat, 10, 5-6. Men la oss slå fast at dette var før Jesu store forsoning var fullført på Golgata kors.
Peter ved Joppe
Den andre anledningen Peter fikk til å bruke himmelrikets nøkler finner vi i Ap.gj. 10. Her gjaldt det hedningene Vi leser om Kornelius. Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus . Det som videre skjer er at Kornelius får englebesøk. Han får vite at hans bønner er hørt av Gud og han blir bedt om å kalle til seg apostelen Peter. Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. Ap.gj.11,14
Peter selv er på denne tiden underlagt spesialundervisning i hvem som hører Guds rike til. Peter er gjest hos garveren Simon i byen Joppe. Peter vil gjerne ha en stille stund med Herren og går alene opp på takterrassen. Etter en stund blir han naturlig sulten. Akkurat da opplever han et syn. Han ser en duk komme ned fra himmelen med alle slags (rene og urene) dyr og fugler – og han blir bedt om å forsyne seg av disse. Peter nektet naturligvis å spise urene dyr. Men da lød det fra himmelen; Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette med duken viste seg for ham tre ganger. I samme øyeblikk kom sendebudene fra Kornelius og de ba Peter bli med til Cessarea ved havet. Peter fulgte dem uten flere spørsmål.
Peter begynner sin tale til Kornelius og hans hus på denne måte: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjørforskjell på folk... (vers 34). Mens Peter forkynner evangeliet faller Den helligeånd på alle dem som hørte (vers 44). De omskårne (jødene) ble forferdet over at Den hellige ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. (vers 45-46). Nøkkelmannen Peter låste opp evangeliets dør - også for oss hedningene.
Selv om det var Peter som var nøkkelmann, var det Paulus som fikk selve åpenbaringen om menigheten og hedningenes plass i Guds rike. Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. Ef. 3,3. At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. Vers 6.
Til sist nådde evangeliet også oss i det høye nord. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.
