Mai måneden er tiden hvor vi ofte synger våre nasjonal sanger. Dette gjøres også nå i Israel. Hatikvah, håpet, er navnet på den Israelske nasjonale sangen. Israels selvstendighetsdagen, yom haatzmaut, starter onsdag kveld den 11. mai 2016. Feiringen pågår til torsdag kveld den 12 mai.
Det er naturlig at Hatikvah ble den sionistiske bevegelsens sang. Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble den Israels nasjonalsang. Den handler om jødenes håp om å komme tilbake til fedrenes land og kan være et fritt og selvstendig folk.
Teksten er av Naftali Herz Imber (1878) og melodi av Samuel Cohen (1888).
Innholdet i sangen handler om Israels levende håp. Dette er et håp som ikke kan dø.
«Så sier Herren: Dersom jeg ikke har opprettet min pakt med dag og natt, og ikke gitt lover for himmel og jord, så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans etterkommere tar noen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme meg over dem.» Jer 33,25.
Bibelen er Israels nasjonale skjøte. Her står det at Gud gav dem landet, og mange områder ble også kjøpt av Abraham, David m.fl. Israel er landet hvor Guds øye hviler, og hvor Messias vil komme tilbake. Israel er et vitnesbyrd om at Bibelen er troverdig og at Israels Gud er på tronen! Israel og det jødiske folket er et vitnesbyrd om at vi kan regne med Herren!
Håpet (Hatikvah)
All den stund der i vårt bryst
kun et jødisk hjerte slår.
Medens øyet lengselsfullt
speidende mot østen går.
Kor: Er vårt håp ennu ei bristet
slekters håp på fremmed strand.
Vi skal vinne det vi mistet,
Davids by og fedrenes land!
Alle den stund vi varmt og fritt
våre tårers offer gav.
Medens våre sønner dro
tusenvis til fedres grav.
All den stund vi eier enn
kjærlighet til folk og land
og tør tro den strenge Gud
ennu seg forbarme kan.
Brødre hører I min røst
Seerens bak land og sjø.
Håpet lever, det vil først
med den siste jøde dø.
