av Arne Helseth- Dyrseth,
"Fra arkivet" januar 1949
«Mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Tit 2,13.
Hva er det salige håp? Det er sannheten om Herrens tilkommelse for å hente menigheten hjem. Denne for oss velsignede sannhet var skjult for det GT hellige. Så lenge menigheten var en hemmelighet, var det umulig å kunne forstå denne sannhet.
Skjult sannhet
Jødene var vel kjent med at Guds Sønn skulle kommen til jorden som konge for å opprette fredsriket og herske i rettferdighet. Men sannheten om Kristi tilkommelse som brudgom for å ta sin brud hjem, var for dem ukjent.
Denne fremtidige begivenhet kan vi finne mange skygger og bilder av i det GT, men den er ikke direkte omtalt der. Ikke engang i evangeliene kan vi få en fullstendig forståelse av denne sannhet. Det er først i Paulus sine brever vi får en fullstendig og endelig forklaring av dette herlige emne.
Hemmeligheten om menigheten - hvem den består av, dens nåværende stilling og dens forhold til Kristi komme, ble spesielt åpenbart for Paulus. Se Ef 3,8-12. Kol 1, 24-27. Det er verd å merke seg hvor stor plass disse sannheter har i Paulus skrifter. Den oppmerksomme bibelleser må kunne se, at Kristi tilkommelse i luften for å bortrykke menigheten inntar en stor og nær sagt dominerende plass i denne del av Skriften.
Dette var for de første kristne et emne til oppmuntring, trøst og vederkvegelse. Og det var en begivenhet som de regnet med kunne skje hva tid som helst. Derfor oppmuntret de hverandre til å vente på det salige håp. Når noen av de hellige var hensovet, visste de ikke noe bedre å trøste pårørende med enn dette salige håp - forvissningen om de hensovedes oppstandelse og de levende troendes bortrykkelse for å møte sin blodbrudgom. (1 Tess 4,13-18).
I dag
Slik var det i menighetens første tid. Men her må det være tillatt å spørre: Hvilket forhold står de troende til denne begivenhet i dag? Hvor stor plass har denne sannhet i våre dagers forkynnelse? Jeg må minnes et sted hvor jeg for en tid siden hadde noen bibeltimer om dette emne. Etterpå kom et par troende venner bort til meg og uttrykte sin glede over å ha mottatt sannhetene. Og så sa de: «Vi har aldri før kunnet se denne begivenhet i møte med glede og forventning.» Hvor trist er det ikke at våre dagers forkynnelse blir sannheten om Herrens tilkommelse for en stor del fortiet, og når den en sjelden gang blir nevnt, hender det at den blir holdt frem på en måte som får den troende til å reddes og nær sagt fortvile. Paulus sa ikke: Skrem hverandre med disse ord, Nei, han sa: trøst da hverandre med disse ord.
Kjære troende venn! Dvel nå litt ved denne sannhet. Husk, det er din frelser som kommer. (Fil 3,20-21). Og vil du ofre tid til en nøye studie av Ef 5. vil det snart glede ditt hjerte at det er din brudgom som kommer.
Du bør notere deg hvorfor han kommer. Han kommer ikke i den hensikt å anklage, kritisere eller dømme deg! Nei, merk, han kommer for å ta deg hjem fra en syndig og fordervet verden til stadig samvær med seg selv. (Joh 14,3). Og når han kommer skal vi alle forvandles til å bli ham lik. (1. Kor 15, 51-53. og 1. Joh 3,2).
Hvilket salig håp! Om en liten stund står vi ansikt til ansikt med ham som døde for oss. Fullkommen til ånd, sjel og legeme skal vi tilbringe evigheten i den Herre Jesu nærhet. Mens vi venter, vil vi synge:
«Å, det skal bli herlig for meg, herlig for meg.
Når ved han nåde hans åsyn jeg ser,
Det skal for evig bli herlig for meg.»
