av Edvard Foss
Svenske-Nilson ble han kalt, den svenske predikant og sangforfatteren Anders Nilson fra Ostraby sogn i Skåne. På slutten av 1800 tallet reiste han i flere år i Telemarksbygdene og forkynte Guds ord. Her virket han til stor velsignelse, og mange ble omvendt gjennom hans forkynnelse. Også gjennom sangene sine fikk han bety mye for mange.
En av disse sangene han har skrevet, er den vi finner på nr. 352 i sangboken vår. Første verset lyder slik:
«Jeg tilflukt hos Jesus har funnet, en tilflukt i gled og sorg
For meg har han kjempet og vunnet, forsoningen er nå min borg.
Der finner jeg redning i nøden, hvor ille det har gått.
Ja, hvile og trygghet i døden, for straffen har Jesus utstått»
Om vi i et leksikon slår opp på ordet «tilflukt» vil vi finne følgende forklaring: En person eller et sted man kan flykte til for å finne ly og vern.
Jesus-trygghet
Det er dette han skriver om Svensks-Nilson. Tryggheten ved å høre Jesus til. Hva er så grunnen til denne trygghet? For det første dette; at Gud er forsonet. Han krevde oppgjør for våre synder. Et oppgjør han utførte i sin egen sønn, ved hans død på korset. «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke lenger tilregner dem deres overtredelser» 2 Kor.5,19. All vår synd, skyld og straff ble tilregnet Jesus, som om det skulle vært hans alt sammen. Ved sin død gjorde han opp for det, i stede for oss. Gud er fornøyd, han er forsonet. Han «krever ei gjelden mer av oss her...»
Videre leser vi i Salme 34,23: Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham dømmes skyldig». Skyldspørsmålet ble løst en gang for alle da Jesus ble skyldig i vår skyld. Skyldbrevet som gikk oss imot, tok han bort og utslettet det fullstendig, det finnes ikke mere. Å være en kristen er å være uten skyld for Gud. Anders Nilson uttrykker det slik i siste verset av sangen sin:
«I Frelserens lydighet står jeg, rettferdig og ren for min Gud.
Se, Kristi fortjeneste får jeg til prydelse – jeg er hans brud.
Elendig, fortapt og fordervet, Se det er min attest!
Ved arven som Kristus ervervet, jeg er både konge og prest».
Med all synd utslettet, finner Gud ingenting å dømme den for som har tatt sin tilflukt til Jesus. Han må avsi frifinnelsesdom: «Det er ingen lyte på deg» (Høysang 4,7). For en trygghet å høre Jesus til!
Men ikke alltid opplever et Guds barn denne trygghet. Tvil og uro kan melde seg. «Er det rett med meg? Holder det for min del? Vil Jesus fortsatt ha en slik som meg?» Slike og andre spørsmål kan ta både glede og frelsesvisshet fra en. Årsaken er oftest at man blir mer opptatt med sin kristendom enn med Kristus. Men hør,- det er ikke farlig å være vaklende på trygg grunn, for grunnen holder. «Jesusgrunnvollen» er sikker-. Den står i tid og evighet. « For skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme» Rom.10,11. Vi kan hvile i løftene om at det holder det Jesus har gjort. Det er dette som kalles «Jesustrygghet».
Uten tilflukt
Om de ufrelste leser vi i Job 11.20: «De har ingen tilflukt mer....». Ingen ly og vern når de skal møte Gud. Ingen hvile og trygghet i døden. Bare en evig fortapelse borte fra Herren. Og årsaken,- de tok ikke sin tilflukt til Jesus og hans frelsesverk. For noen var det et bevist valg. Andre tenkte at de ville omvende seg,- men først senere en gang. Men det ble aldri, det ble for sent. Måtte ikke du som leser dette være blant disse.
Ta din tilflukt til Jesus, og kom inn på trygg grunn – i dag!
