A. Helseth- Dyrseth. Evangelisten 1. april 1972.
«Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.»
Mark 15,15.
Hvor tydelig kommer ikke jødenes innbitte har mot Kristus til syne her. De forlangte at landshøvdingen skulle løslate en dødsdømt forbryter og insisterte på at Kristus skulle korsfestes. Det er en avsløring av menneskets gudfiendske holdning.
Men – kan ikke dette også tale til våre hjerter om en annen sannhet? Ser vi ikke her evangeliets frelsende og frigjørende budskap illustrert på en aldeles glimrende måte?
Hvem var Barabbas?
En opprører og ugjerningsmann som i følge den romerske lov var dømt til å henrettes.
Barabbas var dømt til døden. Han hadde bare en eneste ting å vente å og se fram til:- at dødsdommen skulle eksekveres.
Retterstedet var velkjent. Han visste at dommen skulle fullbyrdes på Hodeskallestedet,- Golgata! Muligens kjente han de to forbryterne som skulle korsfestes sammen med han. Det var blitt meddelt han at hans kors skulle plasseres i midten for å markere at han var en storforbryter.
Korsfestelsens timelange avlivningsprosess står som malt for hans øyne i de stille nattetimene. En uhyggelig natt. Den siste før eksekusjonen skulle finne sted.
Ut mot Golgata
Gjennom gittervinduet skimter han at det gryr av dag. Ute fra det steinlagte korridorgolvet hører han taktfaste skritt nærme seg. Med ett står det klart for ham at det er nå det skal skje.
Hver eneste trevl i ham er spent. Den massive celledøren åpnes. Og – så hører han den romerske soldaten erklære: «Barabbas!- du er benådet! Du er fri! En annen skal dø i ditt sted!»
Det tar en stund før dette budskapet går opp for ham. «Hvem skal dø i mitt sted?» kommer det fra Barabbas.
"Jesus fra Nasaret", svarer soldaten. Barabbas kjente ham. I det minste hadde han hørt om ham og de undergjerninger han hadde utført. Nå har Barabbas bare et brennende ønske: - å få se den mannen som skal innta hans plass på det midtre kors. Han styrter ut av fengslet og nyter den klare, rene, friske morgenluften idet han blander seg i folkemassen på vei ut mot Golgata.
I den brutale, støyende menneskehopen som omgir Kristi kors, kan man også se Barabbas. Men han deltar ikke i den spott og ironi som med høye skrik og rop blir rette mot Guds Sønn.
Barabbas er taus.
I dyp takknemlighet og stille beundring står han der og betrakter ham som lider den pinefulle korsdøden i hans sted.
De to gjerningsmennene som er korsfestet sammen med Herren, vet at mannen på det midtre kors er hellig, ren og uten skyld (Lk 23,41).
Det vet også Barrabbas, og han erkjenner at han selv er den skyldige.
Barabbas står som eksponent for hele menneskeheten. For Skriften sier: «Alle har syndet og fattes Guds ære» (Rom 3,23) og: «Den som synder, skal dø.» Esek 18,4.
Synd er opprør mot Gud og krenkelse av Guds hellighet. Som en synder er du derfor under Guds dom. «Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Joh 3,18.
Du og jeg, så vel som Barabbas, trenger en stedfortreder!
Går du med på det? I så fall har jeg et frelsende og frigjørende budskap å forkynne deg. Hør nå: «Straffen lå på ham (Kristus) for at vi skulle ha fred.» Jes 53,5.
«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.»2Kor 5,21. Nå i denne stund kan du gjøre apostelens Paulus ord til dine: «Guds Sønn - han som elsket meg og gav seg selv for meg.» Gal 2,20.
«Det er liv i å se
på det Golgata kors.
Ja, just nu er det liv,
òg for deg.»
