Av Carsten Line
I Joh 13 har vi teksten for skjærtorsdag, og den handler om fotvaskingen.
Det er når Jesus kommer til Peter, og denne ikke er villig til å la seg vaske (sikkert fordi han følte seg uverdig) at Jesus sier disse ord: «Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» Joh 13,10.
I denne uttalelsen ligger en dyp åndelig mening, og den peker på to viktige sider ved troslivet.
Stillingen
«Den som er badet,» svarer til den troendes stilling. Fotvaskingen svarer til den troendes vandring. Men andre ord kan det betegnes som rettferdiggjørelse og helliggjørelse eller også med utrykkene: I Kristus og for Kristus!
Badet peker hen på gjenfødelsen og rettferdiggjørelse. Fordi vi er gjenfødt, er vi også rettferdiggjort, og i rettferdiggjørelsen står vi ren, hellig og velbehagelig for Gud, som Jesus selv. Det er her ordet fra Ef 5, 26-27 skal settes inn: «...for å hellige den (menigheten) ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.»
I Kristus står da den troende badet, det vil si ren for synd, skyld og alt som fordømmer. Hans synder såvel i handling som iboende, kan ikke mer fordømme ham, slik at han behøver å gå fortapt. I denne stilling er han elsket av Gud, slik som Jesus er elsket av Gud. I denne stilling passer han for himmelen, og himmelen passer for ham.
Men som det ofte hender når vi vandrer ute i naturen,- er at våre føtter tilsmusses, om ikke annet så bare på det korte stykket fra vannet til våre klær. Og som fotvasking var nødvendig i de dager (de gikk jo i åpne sandaler) så er det noe tilsvarende i dag. Dette har noe med åndelig fotvasking å gjøre i et hver Guds barns liv.
Her i denne urene syndens og løgnens verden er det uråd å vandre fullkomment og feilfritt. En vil stadig kjenne på at en tilsøles. Og om an ikke i visse tilfeller selvforskyldt blir tilsølet, så hender det at andre besørger det. Slik har det aldri vært trivelig for en Guds pilgrim så lenge han er her.
Vandring og stilling
Men så må det også sier at nettopp på dette område er det så få sørlig iblant unge tronende, som har lært å skille mellom de to sidene. Å være badet og å bli vasket på føttene. Da gjør man seg skyldig å tro seg antatt av Gud, i samme grad som en får til med sin vandring. Mislykkes det, tror mange at de har falt ut av nådestanden. Og så er det å ta seg samme og omvende seg til Gud på nytt igjen.
Derfor, kjære leser, få det klart ut fra Guds ord, hva du er i Kristus, og hva du er i deg selv. Det du er for Gud i Kristus, er det som skal holde i døden, ikke i noe annet. Regn med at du har en sikker, trygg stilling i Kristus, men regn samtidig med at du trenger daglig å vaskes, når det gjelder din vandring. Får jeg ikke vaske deg,- sa Jesus til Peter: - har du ikke ingen del med meg! Det betyr her samfunn med Jesus. Altså, den daglige vaskingen må til forat vi kan nyte det fortrolige samfunn med Herren.
Men Jesus ville vi skulle fortsette denne oppgave, nemlig å vaske hverandres føtter. Selvsagt ikke bokstavelig.
En gang ble jeg «fotvasket» av presten Lindeland. - Du, Carsten, hva seier du dersom jeg gjør deg oppmerksom på at du har skitnet til kappen din, og jeg vil tørke det av? Gir du meg lov til det, og vil du takke meg for det? - Selvsagt vil jeg det, sa jeg! Og så gjorde han meg oppmerksom på ting som var skjemmet, og som han pusset av meg. Tror dere jeg takket? Tror dere jeg ble enda mer glad i Lindeland? Ja, det ble et minne om det rette hyrdesinn og sjeleomsorg. Og det var lett å takke.
Fotvasking betyr også at vi renser andre troende for urettferdig sladder, usanne rykter. Det betyr at vi finner noe godt hos andre og holder fram de gode sider, særlig da når noen har det travelt med å finne feil med å smusse til de andre. Fotvaskingen betyr at man tar dem avsides på to manns hand og gjør oppmerksom på det som skjemmer, og så pusser det av ham.
Og én har sagt: Den som skal praktisere fotvasking, må hverken bruke kaldt eller for varmt vann, men – Jesu tårer!
