av Jørn Nilsen
Av eselet kan vi få åndelig lærdom. Det er både et ydmykt og utholdende dyr.
En særlig oppbyggelig lærdom er beretningen i Mt. 21,1-11 om inntoget i Jerusalem med vår Frelser ridende på et esel. Dette ydmyke arbeidsdyret har kun denne ene oppgaven, nemlig å bære Jesus frem og selv tre i bakgrunnen!
Dette er også vårt kall, nemlig ikke å forkynne oss selv, men Ham. "For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld!" (2. Kor. 4,5).
Paulus eksempel
2. Korinterbrev er kanskje det brevet hvor apostelen aller mest eksponerer seg selv. Hans hjerte er "vidt åpent" overfor sine medtroende, som i dette tilfelle ikke hadde et tilsvarende åpent hjerte overfor ham 2. Kor. 6,12. Allikevel havner ikke apostelen i en "egotrip" eller selvdyrkelse. Men hans ydmyke selverkjennelse øker kun hans iver med å opphøye Kristus. "Ham forkynner vi!" Kol. 1,28.
På denne måten er han som eselet, som i tjenesten selv trer i bakgrunnen for å løfte frem den herliggjorte Frelser.
Unge eselfolen
Jeg får lyst til at peke på ennå et par lærdommer om eselet slik vi møter det i nevnte avsnitt i Matt. 21 og de tilsvarende steder i Det Nye Testamentes evangelier. Med i denne evangelisk misjon ved inntoget i Jerusalem var det også et føll. Det kan gjerne være et fint bilde på barn og unge, som Herren også vil vil bruke i Kristus-forkynnelsen. Dette blir understreket i samme kapittel, om barna som i helligdommen lovpriste Ham med deres "Hosianna, Davids Sønn!" (v. 16). Vår Frelser tar dem i forsvar ved å sitere de vidunderlige ord: "Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning". Denne begivenhet i helligdommen skjedde jo i forlengelse med inntoget i Jerusalem, hvor skarene hadde ropt de ordene som barna, lærenemme som barn er, også brukte: "Hosianna, Davids Sønn!" (v.9)
Men det er evangelisk lærdom i denne "eselhistorien". De to disiplene som Jesus har sendt avsted etter eselet og dets føll, fikk beskjeden: "Løs dem og før dem til meg!" (v.2). Lærdommen er denne: Den som skal bære Jesus frem for andre, må selv være løst og frigjort ved Kristi evangelium!
Frigjør
Jeg talte en gang over den teksten i Fosnavåg på Sunnmøre. Etter møtet hilste en handikappet mann på meg og sa til meg: "Det var godt at Jesus sa: "Løs dem!" og ikke: "Bind dem mer fast!"» Den bemerkningen ble jeg meget glad for, og den har fulgt meg gjennom årene.
Den trellbindende forkynnelsen er på ferde alle veier og på mange, besnærende måter. Beretningen om eselets misjon er en påminnelse om hvor viktig det er å forkynne Kristus i evangeliets frihet, som f.eks. Galaterbrevet så lidenskapelighet fremholder.
La oss be om at vi må være sånne "eseler" og "føl" i tjenesten!
Hvorfor et esel?
Hvorfor ble eselet utvalgt, da inn vår Frelser drog, var dette ringe trekkdyr alt, som skarene betok? Nei, stor var Han, som eslet bar på veien skritt for skritt, det var Guds Sønn, som midtpunkt var på palmesøndags ritt. Og eselet var ganske ung hver ungdom Herren elsker, og Jesus føltes ikke tung på eselryggen der. Ja, må som eselet vårt liv opphøye Jesus Krist, da får vår hverdag perspektiv tross jordisk kiv og tvist. Og bruker Han som vitne deg, husk i en ydmyk stund, at selv et esel tier ei, når ord Gud gir dets munn. (4. Mos. 22,28)
