av Didrik Andersen                                           

Langfredagsbetrakning

Jesu Kristi død er nevnt mer en 175 ganger i Det Nye Testamentet.

Det er hjørnestenen i den kristne tro og lære.

1. Jesus måtte dø korsdøden for å sone for våre synder.

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53,5)

2. Jesus måtte dø som synderens stedfortreder for å opprette en evig rettferdighet.

«Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.» (Rom 3,23-26)

3. Jesus måtte dø korsdøden for å føre oss inn samfunn med Gud.

Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.» (Ef 2)

4. For at han en dag skal kunne føre de mange til herlighet.

«Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» (Heb 2,10)

«Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn!» Sal 24,9. «Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.» (Åp 7,9-10)