Sigmund Måge
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt blant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Jes. 6, 5.
Hva var det som forårsaket at Jesaja fikk slik en stor syndserkjennelse? Ingen ting tyder på at han var verre enn andre. Snarere tvertimot! Jesaja var nok en besteborger som gjorde rett og skjell for seg i sitt forhold både til Gud og mennesker.
Det spesielle for Jesaja var at han kom inn i lyset av Guds hellighet – slik vi leser det i versene foran teksten vår. Og da ble han avslørt. Han kunne sikkert vise til et sømmelig liv – langt bedre enn de fleste. Men i lyset av Guds hellighet så han seg selv som en fortapt synder. Kanskje hadde han aldri løyet – i hvert fall ikke bevisst. Men han hadde sagt ting han ikke burde ha sagt eller på en måte han ikke burde. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann...Jakob 3,2 Men den samme Jakob sier også; Vi snubler alle i så mangt. Jakob er ikke uenig med Paulus (som noen mener). Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Alle har syndet og står uten ære for Gud - sier Paulus i Rom. 3, 10 og 23.
Redningen for Jesaja, Jakob, Paulus og alle oss andre er Kristi forsoning. Jesaja fikk en berøring av en gloende sten fra alteret.
I Romerbrevet 3, 24 sier Paulus: Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Frelse og forløsning gjennom Kristi blod er den røde tråd gjennom Skriften:
I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. Efeserbrevet 1,7.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Johs. 1,9
Og han er en soning for våre synder og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. 1. Johs. 2,2.
En forutsetning for Jesaja, Jakob, Paulus og alle oss andre er at vi erkjenner vår fortapte stilling innfor Gud. Problemet for mange mennesker at de ikke ser sitt behov for frelse. Mange sier: Jeg er bedre en de fleste – Jeg snyter ikke på skatten – Jeg lever moralsk – Jeg går til og med i kirken av og til. Gud kan da ikke forlange mer enn dette!
Slik tenkte sikkert Jesaja også – før han kom inn i lyset av Guds hellighet. Paulus var en streng fariseer og trodde han holdt mål innfor Gud. Men det var før han møtte Jesus utenfor Damaskus (les. Ap.gj. 9.)
Kanskje du som leser dette sier: Jeg ser meg ikke som en synder som trenger frelse. Da gjelder vel ikke evangeliet meg? Dette er et av djevelens bedrag. Han sier gjerne at du er god nok, eller det motsatte; Det er ikke håp for en slik stor synder som deg. Begge påstander er løgn. Hør hva Paulus sier: Det er et troverdig ord, fullt verd å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 1. Tim. 1,15. Den største synder er allerede frelst – da er det håp for alle.
Betingelsen for å bli frelst er ikke graden av syndserkjennelse. Nei, det lyder slik: Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Johs. 1,12. Om du ser deg selv som en stor eller liten synder er ikke det viktigste. Gud vil ta imot deg dersom du ærlig overgir deg til ham.
Det er klokt å erkjenne Kristus som Herre her i livet. Det gir visshet om evig liv sammen med ham. Det kommer en dag da alle mennesker må bekjenne at Jesus er Herre og frelser. Men da er det for sent å bli frelst. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Fil. 2, 9-11
I dag er nådens tid – i dag er Gud og finne.
Nu kan alvorlig flid – hans milde hjerte vinne.
Opp, opp til angers gråt og etter Jesus jag.
Men snart, det er mitt råd. Nu heter det i dag. H. A. Brorson
