Stig Andreasson
Under alle tider har filosofer og tenkere forsøkt å løse det vanskelige spørsmålet hvordan man skal forstå Guds godhet og allmakt i forhold til ondskapen og lidelsen i verden.
Det store problemet.
Ateisten John Mackie argumenterte i en artikkel at Guds eksistens er en logisk umulighet hvis ondskapen eksisterer. Siden det er åpenbart at både ondskapen og lidelsen er tilstede i verden, kan vi ikke tro på en god og allmektig Gud, slik de kristne gjør, mente han. Ifølge ateistisk logikk ville en Gud, som er både god og allmektig, umiddelbart gjøre en ende på ondskapen og lidelsen her på jorden.
Guds godhet er imidlertid ikke helt usynlig i denne verden.
Det store problemet.
Ateisten John Mackie argumenterte i en artikkel at Guds eksistens er en logisk umulighet hvis ondskapen eksisterer. Siden det er åpenbart at både ondskapen og lidelsen er tilstede i verden, kan vi ikke tro på en god og allmektig Gud, slik de kristne gjør, mente han. Ifølge ateistisk logikk ville en Gud, som er både god og allmektig, umiddelbart gjøre en ende på ondskapen og lidelsen her på jorden.
Guds godhet er imidlertid ikke helt usynlig i denne verden.
Menneskenes tilværelse her på jorden består ikke bare av ondskap og lidelse. I Bibelen kan vi lese følgende: ”Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres (menneskenes) hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden”.(Predikanten 3:11)
Det fins åpenbart en masse ting som vi mennesker virkelig kan glede oss over under vårt jordeliv. Gud har gjort alt skjønt i sin tid. Og hos alle mennesker fins det en lengsel, en søken etter evige verdier, som kan berike vår tilværelse. Noen mennesker utfører også kjærlighetsgjerninger inspirert av Gud.
Ondskapens og lidelsens problem kan derfor ikke løses uten at vi tar hensyn til menneskets viljefrihet.
Alle har vi en samvittighet som hjelper oss til å skille mellom rett og galt. Dessverre gjør vi mennesker dårlige valg som fører til lidelse både for oss selv og for andre. Men det er fremfor alt en ting som vi må innrømme: det er at vår forståelse av Guds verk og planer er begrenset.
Vi må derfor innta en ydmyk holdning til lidelsens og ondskapens gåte.
En tid var min kone og jeg forstanderpar i en liten menighet på sørsiden av Paris. En kveld inviterte vi Henri Blocher, en av den franske evangeliske kristenhetens lærdeste teologer, til å holde et foredrag om lidelsens problem. Mange kom for å høre ham og han talte i halvannen time. Etterpå kom en av lytterne til meg å sa: ”Det var så godt at han aldri prøvde å gi et fullstendig svar på problemet.” Ja, til tross for sin høye lærdom inntok professor Blocher en meget ydmyk holdning. Han mente at Bibelen hadde en del svar, men at det alltid fantes rom for flere spørsmål.
Troens hvile
Et trygt og godt forhold til Gud avhenger imidlertid ikke av at vi her og nå får et fullstendig svar på alt. Vi tror på Gud og stoler på Ham, selv om noe fortsatt er skjult for oss. For Gud vil i sin tid løse alle problemer. Løsningen finner vi på samme måte som Salmisten da han skrev: ”Jeg gir meg ikke av med ting som er for store og underlige. Jeg har fått min sjel til å være stille som et avvent barn hos sin mor”.
Slik finner vi troens hvile og eier fremtid og håp – uten å ha svar på alt.
