Arkitekten og kong Salomo var den første til å bygge Herrens hus i Jerusalem. Det var templet som ble reist på det samme stedet hvor Gud sette Abraham på prøve.
«Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbaret seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.» 2Krøn 3,1.
Da jødene ble tatt til fange og bortført til Babylon, ble Jerusalems murer og templet lagt i ruiner. Etter 70 år vende jødene tilbake fra fangenskapet, og begynte restaureringen av templet. Dette templet blir kalt for Serubabels tempel.
Herodes den store er kjent for byggverk i Israel og Jerusalem. Han reiv ned Serubabels tempel, og bygde et nytt. Herodes fikk fraktet sedertre fra Libanon og hugget ut store blokker av sten.
Tunnelen ved vestmuren
Parallelt med muren, er det en tunnel under bakkenivået. Går en langs denne, kommer en ut ved St. Anna kirken. I denne tunnelen er den store stenblokken som er 13,6 m lang, 3,35 m høy og som veier 600 tonn.
Jesus var i templet og betraktet byggverket. «Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene.» Mt 24,1. Byggearbeidet tok 80 år. Det ble ferdig 30 år etter at Herodes var død.
Jesus fortalte om at templet skulle ødelegges: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.» Mt 24,2. Det ble ødelagt av romerne etter et jødisk opprør i år 70 e.K.
Tempelet ble aldri bygd opp igjen etter dette. Men Vestmuren stod igjen. I alle år har jøder kommet hit for å be, og for å sørge over det ødelagde tempelet. Vestmuren er også kalt for Klagemuren.
Det er alltid fullt av folk ved Vestmuren, særlig på fredag kveld og lørdag. Da er det sabbat, den jødiske helligdagen. Det er mellom stenene i tempelmuren en legger bønnelapper. De renses regelmessig ut og brennes som et røkoffer for Herrens åsyn. »La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn!» Sal 141,2.
