Av Sigmund Måge
han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Fil. 2, 6-11
Gud utsendte sin Sønn i tidens fylde (se Gal. 4,4). Guds Sønn kom til bestemt tid og i en bestemt hensikt: ..du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat. 1, 2Fra første stund gikk Kristus fornedrelsens vei. Han ble født i en stall og lagt i en krybbe. Ingen ytre prakt ble ham tildelt. Da han begynte sin gudgitt tjeneste, gikk han omkring og gjorde vel mot alle han møtte. Noen viste sin takknemlighet. Men den stor massen med eliten i spissen, de foraktet og hatet ham.
Da han gikk inn i siste fase av frelsesgjerningen lot han seg binde i Getsemane. Han var fortsatt den største og mektigste av alle. Han kunne ha pustet på soldatene og de ville være døde alle sammen. Under de proforma «rettsforhandlingene» tillot han seg å bli hånet, slått og spyttet på. Han var «lik et lam som føres bort for å slaktes» Jes. 53,7. Igjen – tenk et øyeblikk på at dette var Guds Sønn den allmektige
Han ble tvunget til å bære sitt kors så lenge de fysiske krefter tillot det.
På retterstedet ble han korsfestet mellom to røvere. Korsfestelse var en grufull måte å bli henrettet på. Lidelsene var enorme. Her ble han også spottet. Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! Mat. 27, 40b
Intensjonen til folkets ledere var å kaste alle tre i Hinnoms dal. Men hvordan gikk det? De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død... Jes. 53.9a.
Nå vil jeg sitere Johnn R. Hardang så godt jeg kan etter hukommelsen. «Gud Fader tillot at hans Sønn ble fornedret inntil Jesus hadde fullført soningen og selv oppgav sin ånd. Fra det øyeblikket snudde alt. Nå ble det opphøyelse i stedet.» Takk Johnn for denne betraktningen – den berører meg hver gang jeg blir minnet om den.
Gud minnet to høyt respekterte jøder - Josef av Arimatea og Nikodemus til å ta hånd om Jesu legeme. Jesus ble lagt i en ny og ubrukt grav som tilhørte den førstnevnte.
Jesu seierrike oppstandelse er en del av opphøyelsen og himmelfarten likeså.
Hva skjedde i himmelen da han kom hjem? Englene tilbad ham og Faderen æret ham ved å gi ham plass på høyre side av hans trone.
Men han som for en kort tid ble satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Hebr. 2,9.
Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene. Hebr. 8,1b.
Hovedteksten vår forteller om den ære Jesus vil få ved vår tids avslutning. Da skal hvert eneste menneske – frelste og fortapte – bøye kne og bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Salige er alle de som i sannhet bøyer seg her i nådetiden. De ærer Jesus ved å ta imot hans store frelse. Ved tidens ende vil de ikke bare bekjenne at Jesus er Herre. De vil ta del i den nye sangen hvor det blant annet lyder slik; Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Åp 5, 12
Selv om de fortapte må bekjenne at Jesus Kristus er Herre , til Gud Faders ære, så har de forkastet ham som frelser. Derfor går de fortapt.
Du som leser disse linjer og vet med deg selv at din sak med Gud ikke er i orden – ta imot ham som leden døden for deg. Da endres din situasjon fra å være fortapt til å være frelst.
