På den jødiske kalenderen er det gjennom året ulike markeringer og feiringer. Det aller meste av dette viser til fortellinger fra Israels historie. Dette leser vi i Bibelen. Hele den jødiske hverdagen, ukedager og de månedlige høytider er deres historie. Kalenderen brukes til å fastsette høytidene og er blitt til ved observasjoner av døgnets, månens og årstidenes rytmer, samtidig som den speiler sentrale hendelser i historien.
Det er månen og solen som er med og fastsetter tider og merkedager. «Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. De skal være til tegn som fastsetter tider og dager og år.» 1Mos 1,14.
Når Israel begynner et nytt år, er dette knyttet til utgangen fra Egypt. «Denne måneden skal være deres nyttårsmåned. Den skal være den første av årets måneder hos dere.» 2Mos 12,2. Denne måneden kalles for abib.
Den første dagen blir fastsatt når bygget er moden. I tillegg skal det samstemmes med månens tegn. Den skal være ny. Alt dette er avheng hvor en er på jorden. Derfor regnes det hele ut fra Jerusalem. Når byggkornet var modent og alt samstemte med nymånedagen, var det nyttår. Det ble markert med å blåse i basunen. Shofarblåsere gikk opp på muren av templet i Jerusalem, og signaliserte det nye året over landet. På denne måten kunne hele Israel feire samtidig et nytt år.
Grunnen til at kornet måtte være modent, er at det første kornet, skulle bringes til presten i templet. Dette skulle videre bringes frem for Herrens ansikt.
Det ble mer utfordrende når jøden bodde utenfor Israels grenser. Dette ser vi under fangeoppholdet i Babel, men også senere.
Når Gud fastsetter tiden for det nye året med nymånedagen og det modne aks, er dette noe som taler om Guds Sønn. Jesus blir omtalt som førstegrøden. «Kristus er førstegrøden». 1Kor 15,23. Gud har en spesiell hensikt i det han gjør. «Dette er Herrens høytider, mine fastsatte tider, da dere skal lyse ut hellige sammenkomster.» 3Mos 23,2.
Det er romerne er skyld i mye av dagens tider og måneder, og har blitt endret. Dette gjør det i dag vanskelig å forstå Guds tider. Derfor er det noe med å gå tilbake til Herrens fastsatte tider. For Israel var det hele tiden viktig å gjøre dette kjent. «Det skal være for deg et merke på din hånd og et minnetegn på din panne, for at Herrens lov skal være i din munn. Du skal gjøre etter denne lov til fastsatt tid, år etter år.» 2Mos 13,9-10.
For å få en riktig begynnelse, starter du med Herren.
