Av Edvard Foss
For mange, gjerne av den voksne garde, er Øyvind Andersen et kjent navn. Bibellæren, taleren og forfatteren som i over 50 år var knyttet til Fjellhaug Bibel og Misjonsskole. Som forfatter gav han ut flere bøker. En av dem bærer tittelen «I sjelesorg hos Jesus». En flott bok om mennesker Jesus møtte, og som møtte Jesus. Vi møter flere av dem i de fire evangeliene, mennesker Jesus ikke gikk forbi, men som han stanset ved.
« På sin vei fra Judea til Galilea måtte han reise gjennom Samarie» (Joh.4,4). Dette var uvanlig. Jøder flest ville ikke ha med samaritanene å gjøre. De unngikk dem. Men Jesus måtte den veien, ikke utenom, men gjennom Samaria, til et møte med en samaritansk kvinne. Han stanset ved Sykars brønn, der han viste hun ville komme. Hvem var hun denne kvinnen? Vi vet ikke så mye om henne, annet enn at hun hadde levd med fem menn, og den mannen hun nå hadde var ikke hennes. Kanskje var hun samboer. Vi vet også at hun sannsynligvis var skamfull over det liv hun levde, siden hun kom til brønnen midt på dagen, da det var minst med folk. Folk hun gjerne ville unngå, baktalelse og dømmende blikk. Hun hadde det ikke godt med seg selv.
Alt dette viste Jesus da han stanset ved Jakobs brønn. Han kjente hennes syndefulle liv, skammen og smerten. Derfor måtte han gjennom Samaria. Hun trengte noe mer enn vannet fra brønnen. Hun trengte levende vann, syndenes forlatelse og evig liv. Det var derfor han kom til jord. Han kom for «å søke og frelse det som var fortapt» (Luk.19,10). Slike som henne. Jesus bryr seg om de det har gått galt for. «Ikke en så ussel er at ei Jesu har ham kjær». Slik han var på denne kvinnens tid, slik er han også i dag. Evig uforanderlig. «Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, er de røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jes.1,18). Det er alltid rom for tilgivelse og en ny start hos Jesus, for »der synden ble stor, ble nåden enda større». Golgata skjuler det alt. Dette fikk kvinnen fra Samaria opplev.
«Da han drog ut fra Jeriko…» leser vi i Mark.10.46. Jesus hadde vært i Jeriko og var i ferd med å forlate byen. Ved veikanten satt en blind tigger, Bartimeus. Hvor lenge han hadde levd i mørke uten å kunne se solen og lyset, vet vi ikke. Da han hørte at det var Jesus som kom forbi, gav han seg til å rope «Jesus du Davids sønn, miskunn deg over meg». Et nødrop fra en blind. Jesus stanset. «Kall ham hit» sier han, og så spør han den blinde: «Hva vil du jeg skal gjør for deg»? Et underlig spørsmål, som om Jesus ikke viste det, men Bartimeus fikk sett ord på sin nød. «At jeg må få synet igjen». Han ble bønnhørt.
Jesus bryr seg om den som er i nød. Samme hva nøden er. Det fortelles at Gustav Ballestad, mangeårig generalsekretær i DVI, en gang talte over teksten om den blinde Bartimeus. Han kom til å gjenta Jesu spørsmål flere ganger: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg». Da hørtes det et høylytt hjertesukk fra en mor nede i salen: «At barna mine må bli frelst”. Det var nøden som kom til utrykk. Kanskje er dette din nød, du som leser. Det er også Jesu nød, han som har større nød for våre ufrelst enn vi har. I dag stanser han hos deg, han som ingenting er umulig for, men som alt er mulig for. «Hva vil du jeg skal gjør for deg»?
«Så førte de ham til Golgata og der korsfestet de ham». Jesus «gikk ikke forbi» Golgata, han «stanset» der. For vår skyld. Helt frivillig. «Han bar våre synder på sitt legeme opp på korset». Derfor kom han til jord, for å dø en stedfortredende død til oppgjør for alle våre synder. Han strøk ut skyldbrevet og tok bort synden ved sitt offer. Ved dette offer forsonte han verden med Gud. Gud er fornøyd. Han frelser oss av nåde for Jesu skyld. Velsignede frelser som «stanset» på korset, som ikke» gikk forbi», men «ble» der til «Det er fullbrakt».
Har du stanset hos Jesus? Latt deg frelse? Det sies at det var siste gange Jesus var i Jeriko. Siste mulighet for Bartimeus til å bli seende. Han brukte muligheten. «Just nå drager Jesus forbi, og banker han enn, så lukk opp min venn før kallet går fra deg igjen»
