Av Eivind Flå

1 Sam 7,12: ”Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser (betyr: hjelpestein) og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.”

1 Sam 12,20.23: ”Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! Dere har gjort alt dette onde. Men forlat nå bare ikke Herren! Tjen Herren av hele deres hjerte! … Det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien.”

Gud er en bønnhørende Gud. I Jes 59,1 står det: ”Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.” Trygve Bjerkreim har rett i sin beskrivelse: ”Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: kall på meg, og du hjelpen skal få!”

Min kjære mormor ble 100 år og 15 dager gammel. Hennes liv var fylt med prøvelser og motgang, men det var også gjennomsyret av Guds nåde. Hun siterte ofte kristne sanger, og det er særlig et vers jeg husker, helt fra jeg var en liten gutt. Dette var mormors sang. ”Hitinntil Herren har hjulpet så vel, inntil i dag, til i dag, sørget så trofast for legem og sjel inntil i dag, til dag. Skjønt jeg har syndet i stort og i smått, jeg dog fra Herren har mottatt alt godt, ufortjent kjærlighet, det har jeg fått, inntil i dag, til i dag.”

Israelsfolket var kommet i stor nød. På grunn av synd og ulydighet opplevde de at filisterne angrep dem gang på gang. I 1 Sam 7,8 kom de til Samuel, og sa: ”Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, at han vil frelse oss av filistrenes hånd!”

Navnet Samuel betyr ”Gud har bønnhørt”. Hanna ga ham dette navnet fordi hun ble bønnhørt da hun ba inderlig om å få en sønn. Samuel levde opp til sitt navn. Han ble en bønnekjempe, som også lærte sitt folk å gå bønnens vei. I 1 Sam 7,10 leser vi at Samuel ofret til Herren, og på offerblodets grunn hørte Gud Samuels bønn for sitt folk.”Herren sendte samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forvirret dem, slik at de ble slått av Israel.”

Som respons på bønnesvaret ble bønnesteinen, Eben-Eser, reist mellom Mispa og Sen. Denne steinen ble stående som et minnesmerke for fremtiden om Herrens trofasthet og nådige hjelp i nødens tid. Samuel fikk sammen med folket personlig erfare hva som står i Salme 50,15: ”Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.”

Eben-Eser taler om bønnens vei og Herrens bønnesvar. Flere bedehus jeg har besøkt i Norge bærer nettopp navnet Eben-Eser. Dette er noe å leve opp til! I Jes 56,7 sier Herren: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.”

Abraham Lincoln var president under den amerikanske borgerkrigen (1861-65). Hans presidentperiode ble mer enn krevende. Men han var en mann som trodde på Gud og på bønn. Han har formulert seg slik: ”Jeg er mang en gang blitt drevet på kne av den overveldende overbevisning at jeg hadde ingen andre steder å gå.” Dallas F. Billingtons spissformulering er til ettertanke: ”Vet du hva som er galt med verden i dag? Det er for mange teologer og ikke nok kneologer!” Jesu ord i Matt 7,7 står fast: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.”