«Våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden.» Sal 108,3.
Israels historie gir oss mange eksempler på sangere, instrumenter og musikk.
Det var en viktig rolle i tilbedelsen av Israels Gud.
Da jødene ble utfridd fra trællekårene i Egypt og hadde krysset gjennom Rødehavet, spilte Mirijam på tamburiner, sang og danset.
David organiserte på tusenvis av musikere som en del av tilbedelsen i tabernaklet.
«Fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumentene jeg har laget til lovsangen.» 1Krøn 23,5.
Shofaren er hornet på geitebukken.
Shofar ble først og fremst brukt som signalhorn.
Det ble også brukt til å kalle de israelittiske styrkene sammen og til å blåse «alarmsignal» mot en by, samt til å gi signal om ulike manøvrer under krigføring. Ble Israel utsatt for et militært angrep, var det Shofaren som ble nyttet.
Da folket bygget Jerusalems murer, stod basunblåserne ved siden av bygningsmannen. «Hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet til siden mens han arbeidet. Og basunblåseren stod ved siden av meg.» Neh 4,18.
Ved høytidene blåste man i hornene for å kunngjøre både inngangen og utgangen av høytiden. Dette var ved nymåne, den ukentlige sabbaten og jubelåret. Da loven ble gitt på Sinai, så vart det market med å blåse i hornet.
Prestene brukte hornet da Israel gikk rundt Jerikos murer og når Gideon seiret over midjanittene.
Av Herrens syv høytider, er en av den Basunhøytiden. Da blåses det i Shofaren over hele Israel.
«I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig sammenkomst.» 3Mos 23,24.
Alle høytidene har et evangelisk og profetisk innhold.
Det hebraiske orde for bukk/vær, er det samme som brukes om shofar. Det var bukken som var stedfortrederen for Isak på Moriafjellet! Derfor er shofaren til påminning og til takk for Jesus sin død på Golgata.
Vi minner hverandre om Jesu snare komme: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.»1Tess 4,16.
