Av Jan Veiby
"For for meg er livet Kristus og døden en vinning." Fil 1,21.
Filipperbrevet ble skrevet under Paulus` første fangenskap i Roma. Selv om hans frihet på denne måten ble begrenset, tjente han likefullt Herren.
De ytre omstendigheter tok ikke motet fra ham. Han var så hjertefrelst og løst fra de jordiske forhold, at alt som hendte måtte tjene Guds sak.
I denne tiden skrev han 4 brev inspirert av den Hellige Ånd. Paulus var ingen forbryter, men fange for Kristi skyld. Hans fengselsopphold førte til at mange som ellers ikke ville ha hørt evangeliet, nå fikk høre det. Og hans innflytelse i fengslet vil kun evigheten åpenbare.
Han var bundet, men likevel fri. Fri til å tjene Herren. Han led for evangeliets skyld, likevel gledet han seg i Herren. Han levde stadig med døden for øye, men fryktet ikke. Han ønsket kun å ære Gud med sitt liv.
Hvordan er det mulig å ha det slik? Hva er hemmeligheten til et så rikt liv, fylt av glede, kraft og velsignelse? Svaret gir han selv i v. 21: "for meg er livet Kristus".
For mange er Kristus bare en teori, et stor ideal eller en god lærer. Men det er ikke nok. Kristus må være vårt liv. Da blir det mening i å leve som menneske her på jorda. Da blir ikke kristenlivet et ork eller et strev. For kristenliv er Kristusliv.
Filipperbrevet er ikke et typisk lærebrev, men mer et erfaringsbrev. Det er plassert mellom Efeserbrevet og Kolosserbrevet. I Ef. møter vi sannheten om "vi i Kristus". I Kol. utvikles sannheten om "Kristus i oss".
"Filipperbrevet gir oss disse dype sannheter omsatt i et praktisk liv demonstrert ved Paulus` erfaringer" (Gustav Nielsen). Derfor kan han si i kap. 4,13: "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." I Kristus kan vi mestre alle slags utfordringer. Også det å lide ondt i denne verden.
Kristus lever for oss
Kristus lever for oss i himmelen. "For sin død, den døde han èn gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud." Rom 6,10. Kristus er vårt liv innfor Gud. Vi er godkjent i himmelen i og på grunn av Ham. Han er vår representant for Faderen. Dette er grunnlaget for frelsen.
Kristus lever i oss
Kristus lever i oss her på jorda. "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." Gal 2,20a.
Kristus bor ved troen i våre hjerter. Han vil ikke hjelpe oss til å leve, men selv leve sitt liv i og gjennom oss. Han vil utfolde sitt eget liv og sin seierskraft i oss. Dette er frukten av frelsen. Det er en tilegnelse av guddommelig nåde og kraft.
Når det er slik, kan vi også leve for Kristus. Gjøre hans vilje med glede. Paulus hadde ingen andre interesser i sitt liv enn Kristus. Hans liv og vandring, hans handlinger og gjøremål var ikke bestemt av noe annet enn Kristus og hans ære. Kristus satte sitt preg på ham i tanker, ord og gjerninger. Derfor levde han et lykkelig liv. Til tross for motgang og trengsler.
Er Kristus vårt liv, blekner verden sin glans. Da betyr de jordiske ting mindre for oss.
Er Kristus vårt liv, finner vi hvile midt i arbeidet og får kraft i striden.
Er Kristus vårt liv, blir vi Kristus-opptatte og himmelvendte.
Er Kristus vårt liv, blir selv døden en vinning.
"Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart med ham i herlighet." Kol 3,4.
