Slike er det ikke flest av i dag. Men de finnes, og de betyr mye for menighet og misjon.
Herrens ildsjeler! De dominerer ikke så nye. De virker i det stille. Deres gjerninger skrives det ikke så mye om. Beskjedne i egne øyne. Vil ikke ha noe «blest» om det de gjør. Men det de gjør er gjort av et «godt hjerte». De holdes oppe «med en villig ånd.” (Salme 51,14)
De gir ikke opp. De eier «Kalebs ånd,» - «en annen ånd» (4 Mos 14,24; kap 13 og 14) De går i tro på Guds løfter og vet at det nytter.
De tar ansvar. De vil noe. De har en egen evne til å overbevise andre. De er trofaste som holder ut i bønn, i tro og handling, selv om de drar på årene. Ja selv om helsen ikke alltid er så god gjør de hva de kan. Det er sterkt å møte slike.
De har ikke alltid de fremste stillinger i menighet og misjon. Blir ikke alltid lagt merke til. Får ikke alltid den takk de fortjener. Men de er på plass, slik at ting blir gjort. Tar ikke bare et krafttak av og til, men virker jevnt og trutt. De er å regne med. Hva hadde det vært mange steder uten disse ildsjelene? Uten «en Kaleb?» Heldig vis finnes det ennå en del «Kaleb-er» i vårt land.
De gir ikke opp, selv når det er” tunge bakker.” De har tro på at det nytter. De ser og forstår nødvendigheten og behovet av det byggende menighets- og misjonsarbeide, hvor Guds hellige Ord blir forkynt klart og rent.
De er ikke opptatt av hvor mye de gjør. Deres innstilling og ånd er:” Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.” (Luk 17,10) – «For alt vi har gjort, har du utrettet for oss!» (Jes 26:12) – «For Gud er den som virker i dere både å ville og virke til hans behag» (Filp. 2:13)
Slike ildsjeler trenges fortsatt. Med sine gaver og evner som står trofast med. Som svarer JA til Herrens kall og går inn i rekkene. Jo flere det er, jo sterkere står arbeidet, jo lengre når det ut.
Herren velsigne de mange ildsjeler! Misjons- og menighetsarbeidet er avhengige av slike som er tro på plassen Gud har gitt dem! Når de ser tilbake på det de har gjort vil de ikke ha noen ære eller berømmelse, men vil at Herren skal ha ære. Det var Herren som gav impulsen, retningen og kraften til å leve slik Han vil
