Av Håkon C. Hartvedt

Noen vil nok kjenne igjen denne tittelen som navnet på pinsevennenes hovedorgan.
Og det er lett å skjønne hvorfor de har gitt bladet dette navnet. Jesu kors-død var så visst ikke noe nederlag, men en herlig seier.

I Kolosserbrevet 2, 14-15 står det: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset».

Så vet vi at før dette skjedde, hadde Jesus gått igjennom en forferdelig kamp og fristelse i Getsemane. Her tror jeg ondskapens åndehær kjørte på med hele sin tyngde. Hvorfor? Jo, for å hindre Jesus å nå fram til korset, for da er de ille ute. Satan ønsket trolig å drepe Jesus der i Getsemane. Men Jesus seiret, og aldri skal du og jeg slutte å takke Ham for at Han sa: «..la ikke min vilje skje, bare din.» (Lukas 22, 42)

Forhenget i templet revner
Da hadde Han allerede seiret i sin Ånd, og nå var Han klar for å fullbyrde sin gjerning på jorden. Og hvor bevisst Han var på dette, ser vi av at Han like før han dør roper disse herlige ordene: «Det er fullbrakt». Så skjer det mange underfulle og voldsomme ting rundt Jesu død. Her ønsker jeg bare å trekke frem Matteus 27,51a: «Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned.»

At alt det som skjedde gjorde et mektig inntrykk på de som holdt vakt over Jesus, vitner vers 54 om: «Men da høvedsmannen og de som holdt vakt sammen med han, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!»

Stadfestelsen
At forhenget i templet revnet viser at Jesus har seiret over syndens makt over oss mennesker. Vitner om at gjennom Jesus er det nå åpnet en vei like inn i helligdommen.

Gjennom Jesu oppstandelse ble alt dette stadfestet. Lukas 24, 5 forteller om kvinnene som kom til graven påskedags morgen: «.. se da stod to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått!»

Så er oppstandelsen et faktum, og døden er beseiret! Graven er tom – og har vært det siden.

Noen si at Jesus ikke var skikkelig død, men da soldaten stakk et spyd i siden på Ham, kom det ut vann og blod, et klart tegn på at døden virkelig hadde inntruffet.

Noen sier at disiplene stjal Jesu legeme. Men hvordan skulle en flokk redde disipler beseire en vaktstyrke med trente romerske soldater. Sov soldatene da? Neppe. Slikt ville kunne føre til dødsstraff for dem.

Videre vet vi at det var mange som så Jesus etter oppstandelsen. Blant annet mer en fem hundre på en gang.

Men det viktigste argumentet på at Jesus virkelig stod opp igjen, er trolig det som skjedde med disiplene. Nå var de ikke redde lenger. Og etter tradisjonen ble de alle, bortsett fra Johannes, martyrer for sin tro. Joda, det finnes også i dag mange mennesker som går i døden for en sak de har tro på, men at noen skulle gå i døden for noe de visste var en løgn, er nok svært lite trolig.

Dessuten fortsetter Jesus sitt frelsende og livsforvandlende verk i mennesker, ennå i dag.