Av Eivind Flå
Mika 2,13: «Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.»
Det fortelles om et møte mellom president Roosevelt og statsminister Churchill på Atlanterhavet. Roosevelt spurte hvilken sang de skulle synge. «Naturligvis ‘Onward, Christian Soldiers’», var svaret fra Churchill. Denne sangen av Sabine Baring-Gould var en av de mest populære søndagsskolesangene i England. Trygve Bjerkrheim oversatte den til norsk i 1939: «Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid! Foran oss går Jesus, som i fordums tid. Kristus, kongers konge, leder selv sin hær. Se, hans banner bølger, seieren er nær». Det er en sang som både viser kurs og retning også for oss i dag. Jesus har lovet å gå foran. Og han som går foran, sier til oss: «Følg meg!»
I 5 Mos 31,8 står det: «Herren, han som drar foran deg, han skal være med deg – han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Du skal ikke frykte og ikke være motløs.» Vi finner tilsvarende uttrykk mange steder i Bibelen. Hvem er det som går foran oss? Jo, det er han som Mika 2,13 beskriver som Veibryteren. Dette er uten tvil et messiansk uttrykk.
Veibryteren bryter gjennom alle hindringer for sitt folk. I Hos 1,11 står det: «Og Judas barn og Israels barn skal fylke seg sammen og ta seg én høvding og dra opp over landet. For stor er Jisre'els dag.» Jesus drar frem i spissen for sitt frelste folk. Han baner vei. Han vet om alle hindringene, helt til vi går inn igjennom portene i Det nye Jerusalem.
I forkant av det som her sies i Mika 2,13, profeteres dommen over Samaria og Jerusalem. Frafall fra Herren og forfall i folket førte til dom og adspredelse. Mika 2,13 har derfor den aller mørkeste bakgrunn. Men midt i dommen lyder Herrens løfte om Messias. Herren gjør det helt umulig for sitt folk, slik at de skal vende blikket en annen vei. De får erfare at hverken allianser med verden eller egen styrke kan frelse. Det er alene Herren i stand til!
I 1 Mos 38 kan vi lese historien om hvordan Jakobs sønn, Juda, ble en løser for enken Tamar, og far til hennes barn. Tamar fødte tvillingene Serah og Peres. Gjennom Peres gikk slekten videre til Kristus. Tamar ble slik den første kvinnen omtalt i forbindelse med Jesu slektstavle. Navnet Peres betyr «brudd», eller «gjennombrudd», og er på mange måter beslektet med uttrykket «veibryteren». Kristus er sannelig både veibryteren og det store gjennombruddet i vår verden. Han ønsker så inderlig også å være veibryteren og det store gjennombruddet i våre liv!
«Peres» er også kjent i den jødiske litteraturen som et uttrykk for Messias. En bibeltolker har sagt det slik: «Peres-navnet henviser til en konge som rydder vei for seg selv.» Det settes i sammenheng med syndefallet. Midrasj Rabba lærer at det på grunn av syndefallet eksisterer et «brudd» eller «kløft» mellom Den hellige Gud og menneskeheten, inntil «Peres sønn» (Parets) kommer. Han skal bygge bro over kløften. I oppfyllelsens lys ser vi at Jesus er denne «Peres sønn» av Juda stamme. Mika 5,1 forteller at Judas’ sønn skulle bli født i Betlehem. Og i Mika 2,13 understrekes altså at denne sønnen er «veibryteren» som går foran sitt folk. Jes 52,12 sier det slik: «For Herren går foran dere, og Israels Gud danner baktroppen.»
