For han (Jesus) sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! 2. Kor. 6,2.
Mitt første møte med Jesus
Jeg husker dato og klokkeslett for mitt første møte med Jesus som om det var i går. Det var et radikalt og sterkt møte fredag 31. januar 1992 klokken 06.45. Jeg kommer til å huske det så lenge jeg lever, nå er det gått over 30 år.
Før dette møtet hadde jeg store problemer med depresjon, bitterhet og skuffelser på grunn av ting jeg hadde opplevd i over 20 år. Jeg fikk også kreft da jeg var 33 år. Jeg ble veldig deprimert på grunn av det, da dette var en av de hissigste kreftformer og ingen behandlingsform for den.
Denne morgen lå jeg i fosterstilling i sengen min på grunn av smertene i brystet, alt var svart i hodet mitt. Jeg var ateist/agnostiker, jeg kunne tro på en kraft som sto bak skaperverket, men ikke på Gud. Jeg hadde vært til lege og psykolog uten at noe hjalp. Som ung hadde jeg tatt to ganger overdoser.
Mens jeg lå der, kom en tanke i hodet mitt som sa: Gud hvis du likevel finnes, så må du høre meg nå. Jeg satte meg opp på sengekanten. Jeg tenkte, hvordan kan jeg snakke med Gud. Så begynte jeg å be Fader Vår, for det hadde vi lært på skolen. Jeg ba sakte og tenkte over hver bønn jeg ba.
Da jeg kom til «Tilgi oss vår skyld, som også vi tilgir våre skyldnere!», kjente jeg fysisk en kraft som kom inn i kroppen min og drog ut den smerten jeg hadde båret på i brystet mitt i over 20 år. Jeg kunne kjenne fysisk veien ut av kroppen, som en magnet som drar til seg metallstøv.
Det var så fysisk og kraftfullt og reelt at jeg stoppet opp å be. Jeg så meg omkring for å se om jeg kunne se noe. Da jeg kom til sans og samling, ba jeg ferdig Fader Vår.
Hva var dette? Jeg tenkte at når den bønnen Jesus lærte sine disipler å be, både hørte meg og svarte meg, da må jeg tro på alt som står i Bibelen. Smerten jeg hadde båret på i 20 år, ble umiddelbart forvandlet til en brann til å gå ut å fortelle om Jesus og om det jeg hadde opplevd.
Jeg ble døpt i Den Hellige Ånd og Ild umiddelbart. Den Hellige Ånds kraft kom over meg og tente en brann inne i meg som jeg ikke kunne motstå. Jeg måtte vitne. Jeg kunne ingenting om Bibelen, men jeg hadde møtt Herren.
Herren hadde talt til meg: «Edgar, reis deg nå på dine ben, for jeg har vist meg for deg, og jeg har valgt deg ut til å være mitt vitne, vitne om hva du har fått se av meg og om hva du siden skal få se.
Allerede første dag begynte jeg å vitne og vitnet hver eneste dag for mennesker de neste 25 årene, det er blitt mange tusen mennesker.
Det var ikke min klokke Gud gikk etter, det var hans. «Nå er den rette tid, nå er frelsens dag.»
