- Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. (Matt.15:8)
En rik gammel kjøpmann etterlot seg en stor arv. Men arvingen, mannens eneste sønn, var vanskelig å finne. Etter en tid meldte det seg imidlertid med korte mellomrom tre menn som alle påstod at de var den rette arvingen.
Dommeren hentet da et bilde av den døde og sa at den som med pil og bue kunne treffe merket han hadde satt på brystet på portrettet, ville bli holdt for å være den rette arvingen.
To av mennene gjorde seg straks klar til å skyte, men ingen av dem traff. Så kom turen til den tredje. Han stod og siktet lenge, lenge, men til slutt kastet han, bleik og med tårer i øynene, buen fra seg og sa med skjelvende røst at han ikke kunne få seg til å skyte på et bilde av sin far. Det ville være å krenke minnet hans. Det fikk heller være med hele arven.
---
Hvordan er det med deg og meg? Hva betyr mest for oss? Er det denne verdens goder og anseelse - eller å ære vår Far i himmelen?
«Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og den ære som er av den eneste Gud, den søker dere ikke.», sier Johannes 5,44.
Nei, Gud alene skal ha æren! La det være vårt fokus!
--
Kjære, Gud, i din nærhet
vil vi opphøye ditt navn.
Kjære Far, du er verdig
til å få vår takkesang.
