I boken «Diamanter i støvet» skriver Joni Earekson Tada: «For mange år siden brant den gamle låven vår ved bekken opp. Flammene kunne sees vidt omkring. Far, som på den tiden var 72 år, ruslet omkring på branntomten noen dager etter. Han gikk der og sparket i asken for å se om det var noe han kunne berge av alt det gamle antikvariske verktøyet han hadde samlet opp gjennom årene. Han fant ingenting. Det eneste som stod igjen var grunnmuren. Alt annet hadde brent opp, men grunnmuren bestod prøven. Jeg tenker på dette når jeg leser i 1. Kor. 3, 1-15.», skriver Joni.
Og i det nevnte skriftordet leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt. Det er Jesus Kristus». Og vi tar med oss Joni litt videre: «Jeg er så takknemlig for at den Herre Jesus er grunnvollen i livet mitt. Ingen prøvelse, ikke engang dommedags ild, kan fortære den solide klippen som jeg har bygd livet mitt på. Men det jeg bygger på denne grunnvollen blir prøvd, skriver Joni.
Og slik står det videre i 1. Korinterne kap. 3: «Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv eller kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbart(...) det skal ilden prøve..»
Alt hva vi har bygd i selvisk vinning vil nok ikke ha noen sjanse i det bålet.
