Før en stor vekkelse i Kina ble det satt opp skilt rundt omkring med oppfordringen: «Herre, vekk din menighet, men vekk meg først», og disse ordene ble trolig også fremholdt i mange andre sammenhenger.
Tenk om vi kunne bli mange, veldig mange, som ba denne bønnen i vårt land også. Da tror jeg mye skulle blitt til forandret til velsignelse, både i oss selv og i våre forsamlinger.
Det er jo noe som skjer når vi begynner med å peke på oss selv som dem som trenger å bli vekket opp eller få åndelig fornyelse – og ikke bare på alle de andre.
Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men da jeg var ung sa daværende ungdomsprest, Kjell Grønner, følgende: «Er du klar over at om du peker på noen, så peker det tre fingrer mot deg selv.» Ja, bare løft opp hånden, strekk ut pekefingeren og se mot innsiden av hånden, så ser du det selv.
Så er oppfordringen i dag: La oss fortsatt be om vekkelse, begynne med oss selv og la oss ikke slutte å be om vekkelse for land og folk. Be også om at Guds Ord må få tale som det står, for «det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» (2. Tim. 4, 3)
Ja, vi trenger nok å bli vekket opp, både vi selv og forsamlingene våre!
