«...og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» ( Efeserbrevet 5,20.)
Jeg husker en liten historie fra da jeg var liten. Den handlet om to engler som hadde med seg hver sin kurv til jorden. Opp igjen bar den ene tungt fordi kurven var fylt til randen, mens den andre engelens kurv var så lett at det ble en klar kontrast i bildet. Så hørte det med til historien at det som tynget kurven til den første engelen var menneskers bønner, mens engelen som bar den lette kurven hadde som oppgave å bringe menneskenes takk fram for Gud. Historien får meg videre til å tenke på den bibelske beretningen som ti spedalske som ble helbredet, mens bare èn kom tilbake for å takke.
Glemmer vi å takke og prise Herren for alt Han gjør og har gjort for oss? Det må da være fordi vi ikke helt har forstått, eller ikke har opplevd, Guds kjærlighet til oss. Eller er vi så opptatt med denne verdens gjøremål at det ikke er plass til en himmel over våre liv? For kan vi vel være utakknemlige når vi ser hva Gud har gjort og stadig gjør for oss?
--
Takk for rosene på veien.
Takk for torner mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kross og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid.
