Illustrasjonsbilete: Stockphoto
Det er farlig å leve i uoppgjort synd
–Min synd bekjente jeg for Deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa:«Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.» Og Du tilgav meg min syndeskyld. (Salme 32:5)
I J.F. Løvgrens roman «Mennesker rundt et glassverk», møter vi blant annet Gilberg. Han er en mann som står fram som en kristen, men som lever i uoppgjorte synder, noe som setter hele hans kristenliv i fare.
Løvgren skildrer det slik:«Det var altfor skammelig å bekjenne sin synd. Så valgte han Esaus vei, å trygle om velsignelse uten å bekjenne. Og at han søkte velsignelse med tårer, var sant og visst. Han kom aldri til fred med Gud. Men han hadde skaffet sin samvittighet en falsk ro med sin gjerningshellighet. I årenes løp var han stivnet til i vanemessighet.
Også ufreden i hans sjel var blitt en vane. Han regnet nå med at ufreden var ett med den kristnes kamp på jorden. Minnet om begynnelsen til hans elendighet var bleknet. Hans uoppgjorte feiltrinn plaget ham ikke mere.»
---
Så gå til Gud med din synd og bekjenn den. Utsett det ikke, gjør det idag. Det er for seint når Jesus kommer igjen!
Gjør som David sier i bibelordet ovenfor: «Min synd bekjente jeg for Deg ...» og Han vil tilgi deg din syndeskyld. Og har du gjort urett mot andre mennesker slik at de fortsatt lider på grunn av det du har gjort, bør du også ordne ordne opp i det - om det er mulig.
– – –
At en skal bekjenne alt for alle er jeg derimot mer usikker på. I slike tilfeller kan av og til det siste bli verre enn det første.
