27. oktober
Angst
Midt i en angstperiode ble jeg lagt inn på sykehus med akutt blindtarmbetennelse. Jeg fikk narkose og husket ikke mer før jeg våknet opp igjen. Men før narkosen var gått ut av kroppen min, kom angsten. Jeg ringte da på «klokken» og inn kom en pleier. «Jeg har sånn angst», sa jeg. «Du får prøve å legge deg til å sove da», sa hun og forsvant ut igjen. Ikke akkurat noen angstdempende handling.
Da tok jeg opp et lite NT jeg hadde med meg. Jeg åpnet det tilfeldig, og blikket falt på Salme 138, og to vers jaget angsten bort og roet mitt hjerte. V. 3: «Den dag jeg ropte, svarte du meg..» og v. 7: «Om jeg vandrer midt igjennom trengsel, holder du meg i live..».
