2. oktober
Reddet i ellevte time
En sønn var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hun maste aldri på ham, men gikk bønneveien. Da sønnen ble sendt i krigen, sa mor: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?» En dag fikk hun vite at han var falt. Ordet «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men ute på slagmarken kom sønnen mors siste ord i hu, tok imot og ble frelst. Dette måtte mor få vite. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.
