21. mai
Øyeblikk for øyeblikk
«Jeg satt i bilen min forleden og lyttet til en CD, blant annet Pachelbels Kanon i D-dur (...) og lot meg som vanlig bevege. Jeg spilte den igjen, og nå fulgte jeg med tiden. Fem minutter og fire sekunder. Bare et øyeblikk.
Pachelbel er ikke Mozart eller Beethoven. (...) Vi husker ham for en komposisjon på fem minutter og fire sekunder(...)århundrer senere!», skriver Tom Peters.
--
Pachelbel kunne nok ikke forestille seg at det var hans korte «Kanon» som skulle gjøre at han blir spilt århundrer etter han levde.
Ef. 2, 10 forteller at vi skal vandre i «ferdiglagte gjerninger». Skal vi se etter disse i dag, øyeblikk for øyeblikk?
