Det var elleve disipler som satt for stengte dører i Jerusalem. De var redde for jødene. Ingen visste hva som ville skje videre! Disiplene hadde vært i følge med Jesus i tre år. Nå var han borte. Men samtidig hadde Jesus sagt at han ville stå opp igjen den tredje dagen. Det ryktes at graven var tom. Peter og Johannes hadde selv vært der og sett. Maria hadde også pratet med Jesus!
Av Konrad Landro
Disse trøstefulle ordene talte Jesus til sine disipler den dagen han kom vandrende på sjøen.
De hadde nettopp vært vitne til en av Jesu store undergjerninger. Av fem brød og to fisker hadde han mettet fem tusen menn, samt kvinner og barn, og enda var det mye mat til overs.
Nå hadde Jesus nødet dem til å gå i båten og sette over til den andre siden. Det var blitt aften, og båten var alt midt ute på sjøen og stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.
Det var dramatikk i leiren til Israel. Folket hadde påført seg Guds dom og straff. Det var fortjent. De var ulydige og trassige mot det Gud hadde sagt. “Gå bort fra denne menigheten, så vil jeg gjøre ende på den i et øyeblikk.“ 4Mos 16,45. Da fikk Moses og Aron det travelt. Det eneste som kunne redde folket, var at det ble gjort soning for synden. Det hastet!
Av A. Helseth-Dyrseth
”Far! Om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Luk 22,42.
Herrens bønn i Getsemane omtaler vi med den største varsomhet og respekt. Her sømmer det seg å utvise ærbødighet.
Den Herre Jesus ba som kjent ofte under sitt jordeliv. Og han ba lenge. Han kunne tilbringe hele natten i bønn. Men ikke mange av hans bønner er detaljert beskrevet. Bare noen få av dem er nedtegnet i Skriften, blant andre Getsemane-bønnen. Den får en utførlig omtale både hos Matteus, Markus og Lukas.
Av Sigmund Måge
„…For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.” Heb 12, 2b.
