I høy alder skrev nederlandske Corrie Ten Boom flere bøker. Mest kjent er nok «Skjulestedet» som forteller om hennes opplevelser i tysk krigsfangenskap under 2. verdenskrig. Denne gangen vil jeg imidlertid trekke fram noe hun forteller i en annen bok. Den har tittelen «I min fars hus».

Der forteller hun blant annet om at hun en forening for barn med spesielle behov da hun var ung. Med i opplegget på hver samling var en kort andakt.

Ikke ulikt slik en kan ha det på yngres, ten-treff, kristne klubber og lignende i vår tid. Til alle som driver et slikt arbeid kan det hun fortalte på slutten av sitt liv være en stor oppmuntring. I den overnevnte boken forteller hun nemlig om hvordan de få såkornene med Guds Ord som hun sådde på denne måten, spirte til og med mange tiår seinere hos noen av dem som fikk høre disse ordene som barn.

Nylig fortalte en forkynner en lignende historie: En gutt som hadde vært innom søndagsskolen, én eneste gang som 7-åring, opplevde at ordene nådde ham igjen, og som 35 åring ble han frelst som resultat av det han hadde hørt.

Jesaja 55,11 sier litt om dette: «... slik skal mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det jeg sendte det til.»