Av Eivind Flå
1 Sam 7,12: ”Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser (betyr: hjelpestein) og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.”
1 Sam 12,20.23: ”Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! Dere har gjort alt dette onde. Men forlat nå bare ikke Herren! Tjen Herren av hele deres hjerte! … Det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med å be for dere. Jeg vil lære dere den gode og rette veien.”
Gud er en bønnhørende Gud. I Jes 59,1 står det: ”Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.” Trygve Bjerkreim har rett i sin beskrivelse: ”Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: kall på meg, og du hjelpen skal få!”
«Våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden.» Sal 108,3.
Israels historie gir oss mange eksempler på sangere, instrumenter og musikk.
Det var en viktig rolle i tilbedelsen av Israels Gud.
Da jødene ble utfridd fra trællekårene i Egypt og hadde krysset gjennom Rødehavet, spilte Mirijam på tamburiner, sang og danset.
David organiserte på tusenvis av musikere som en del av tilbedelsen i tabernaklet.
«Fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumentene jeg har laget til lovsangen.» 1Krøn 23,5.
av Edvard Foss
I mange år har jeg vært med Bildøy Bibelskole på studietur til Israel.
Til landet der det skjedde.
Fulgt i Jesu fotspor fra nord til sør.
Turene har som oftest hatt sin avslutning i Jerusalem. Byen der det skjedde.
En av dagene har vi vandret langs «Via Dolorosa», smertenes vei, der tradisjonen sier Jesus bar sitt kors på vei mot Golgata.
En vandring til ettertanke mitt i dagens «bråk og uro».
Fastetid er en tid til ettertanke. Mitt i tidens uro.
En tid hvor vi gjennom evangelienes tekster nok en gang kan følge Jesus på lidelsens vei mot Golgata.
Den veien han gikk for våre synders skyld.
Av Jan Veiby
"For for meg er livet Kristus og døden en vinning." Fil 1,21.
Filipperbrevet ble skrevet under Paulus` første fangenskap i Roma. Selv om hans frihet på denne måten ble begrenset, tjente han likefullt Herren.
De ytre omstendigheter tok ikke motet fra ham. Han var så hjertefrelst og løst fra de jordiske forhold, at alt som hendte måtte tjene Guds sak.
I denne tiden skrev han 4 brev inspirert av den Hellige Ånd. Paulus var ingen forbryter, men fange for Kristi skyld. Hans fengselsopphold førte til at mange som ellers ikke ville ha hørt evangeliet, nå fikk høre det. Og hans innflytelse i fengslet vil kun evigheten åpenbare.
På den andre siden av Haifa-bukta, ca 20 km nordover, ligger den gamle handels- og festningsbyen Akko. Byen er en av de eldste kontinuerlige bosatte byer i verden.
Av historiske begivenheter er byen fortsatt godt merket av korsfarertiden. Akko var korsfarene sin hovedsted.
Den norske kongen Sigurd Jordsalfar kom til Akko med seksti skip og mange tusen hærmenn. Seilturen fra Norge til Akko tok over tre år.
Da ryktene nådde Akko at kongen fra Norge kom, trekte den egyptiske beleiringen seg bort, og kong Sigurd og hans menn ble mottatt som befriere. En av gatene til dagens Akko har navnet: Kong Sigurds gate.
