Borgvald Birkeland
Israels land er i dag et lite land, men i fremtiden under Messiasriket, skal det strekke seg fra Egyptens elv Nilen, til den store elven Eufrat.
Vi leser om dette i første Mosebok der Gud gir sin pakt og løftet til Abraham. Landet som i dag heter Israel skulle de få «til en evig eiendom.»
A. Helseth- Dyrseth. Evangelisten 1. april 1972.
«Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.»
Mark 15,15.
Hvor tydelig kommer ikke jødenes innbitte har mot Kristus til syne her. De forlangte at landshøvdingen skulle løslate en dødsdømt forbryter og insisterte på at Kristus skulle korsfestes. Det er en avsløring av menneskets gudfiendske holdning.
Men – kan ikke dette også tale til våre hjerter om en annen sannhet? Ser vi ikke her evangeliets frelsende og frigjørende budskap illustrert på en aldeles glimrende måte?
av Johnn Hardang
Kom og sjå den tomme grava
Fyll di redde sjel med takk
Jesus sigra over døden
Syndegifta vår han drakk
No i dette morgongry
Kan du verta fødd på ny
Himmelriket er å vinna
Jesus er i dag å finna
Slik skriver hun det, Haldis Reigstad, i et av sine mange fine dikt. Og slik sang de det, Rune Olsen og Frode Kjellevik, på ei bibelhelg i Vågsbygd Bedehus i mars 2015.
Det er en innbydelse Haldis Reigstad her kommer med. En innbydelse til å feire den korsfestede og oppstandne Jesus. En innbydelse til påskefest. I dag er det deg og meg hun innbyr. Skulle ikke også vi ta imot denne innbydelsen?
Av Carsten Line
I Joh 13 har vi teksten for skjærtorsdag, og den handler om fotvaskingen.
Det er når Jesus kommer til Peter, og denne ikke er villig til å la seg vaske (sikkert fordi han følte seg uverdig) at Jesus sier disse ord: «Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» Joh 13,10.
I denne uttalelsen ligger en dyp åndelig mening, og den peker på to viktige sider ved troslivet.
av Gunnstein Nes
Når Rom 6 talar om ei oppstode og eit nytt liv for oss som trur på Kristus, er det ikkje himmelen eller den nye jord som er i fokus. Det gjeld her og no!
Påskebodskapen er grensesprengjande. At den døde Jesus blir oppvekt til liv tredje dagen, går langt over vårt vit og vår forstand. Endå rikare blir det når vi ser alt som følgjer med denne sanninga. Ved trua og dåpen skal vi ferdast i eit nytt liv liksom Kristus vart oppreist frå dei døde.
Vi skal ikkje halda fram i synda. Langt ifrå!
Vi er døde frå synda!
Vi er foreina med Kristus i hans oppstode – så vel som i hans krossfesting, død og gravlegging.
Gud reknar det slik. Difor skal vi òg gjera det. – Rekna oss som døde for synda, men levande for Gud i Kristus Jesus.
