Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er,

hennar tårer, hennar merker går ei ut.

han er sliten, gammel no,

men eg minnast vel kor ho

tok meg varmt på fanget sitt og bad til Gud.

Kor:

Gamle bok, kjære bok,

du meg minner om det dyre soningsblod.

Meire kjær fra år til år

blir du med kvar helst eg går

på den tronge veg som opp til himlen når.

 

 

Av Johnn R. Hardang

Jeg besøkte Vestnes i Romsdal for et par måneder siden. Det var bibelhelg på bedehuset med hovedtema: Kongen kommer!

Temaet var valgt fordi helga innledet adventstiden 2014.

Vi brukte hele denne helga til å gå på maleriutstilling i Profeten Sakarias’ Bok. Sakarias er kalt adventsprofeten i Det Gamle Testamente. Og grunnen til dette er hans sterke forkynnelse av Messias, frelserkongen som skal komme: Først i ringhet for å bli forkastet av menneskene. Siden enkelt og stille hver gang Ordet om Jesus blir forkynt. Og endelig i herlighet, for å ta seg av et lidende Israelsfolk og en fortapt menneskeslekt.

Jesus er stedfortrederen. Han døde i mitt sted.

Av Sigmund Måge

”Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.”

Salme 119,147.

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi legger merke til hvor viktig vårt forhold til Guds Ord er. ”Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” 2Tim 3,16. Ikke bare noe, men hele Skriften er inspirert eller innblest av Gud.

Vi mennesker kan ha noen favoritter. Det er noen vi liker bedre enn andre og gir dem større oppmerksom. Dette kan være på grunn av kjærlighet, eller det er andre motiver.

Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv for sine venner. Det gjorde Jesus for deg!

Av Asbjørn Kvalbein

En rabbi – en jødisk åndelig leder – ble en gang spurt av en elev om et ord som står i Skriften: «Så legg dere da disse mine ord på hjerte og sinn …» 5Mos 11,18. Hva betyr dette i praksis? Hvorfor blir det sagt at vi skal legge ordene på vårt hjerte? ville eleven vite.
Den kloke, gamle læreren svarte: «Mennesket har ikke kraft til å legge den guddommelige læren direkte inn i hjertet. Alt vi kan gjøre, er å legge den på overflaten av hjertet, slik at når hjertet går i stykker, så faller ordene inn …»