Av Ivar Gjerdi
I Ordspråkene kapitel 4 står det om å holde stø kurs og å følge de rette sporene:
«Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs! Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt.» v. 26-27
.
Livet gir oss mange og også smertelige erfaringer om at dette ikke alltid er like lett. Vi settes daglig på prøve. Vi konfronteres ofte med vanskelige spørsmål og avgjørelser. Vi lever i et samfunn og i en virkelighet som krever mye av oss. Vi opplever at vi ikke alltid fullt ut makter å holde stø kurs. Det stilles krav til vår ærlighet, pålitelighet, trofasthet, bibeltroskap og våre moralske og etiske holdninger.
Det skal både mot og karakter til ikke å vike fra det en innerst inne er overbevist om er det riktige. I en rekke situasjoner og forhold vil det kreve et klart ja eller nei. Men ofte, dessverre, viker en unna. Noen velger den enkleste og letteste vei, tror en, og følger med strømmen. Presset utenfra og det «flertallet» mener, avgjør ofte holdninger og handlinger. Og det er ikke alltid det lureste man kan gjøre. Det er mange som i ettertid angrer på sine valg.
Av Sigmund Måge
Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. (Ap.gj. 16,25)
Det må ha vært en underlig natt i Filippi fengsel, der Paulus og Silas satt fastlenket i det innerste fangehull. De var på forhånd mishandlet med slag og hudstryking. Under slike forhold kunne vi tro at nå syntes de veldig synd på seg selv. Det leser vi ingen ting om. Derimot leser vi at de holdt bønn- og lovsangsmøte. De må ha både bedt og sunget høyt. For de andre fangene hørte på dem.
Så skapte Gud et jordskjelv, hvor dørene ble åpnet og alles lenker falt av. Men tror du fangene benyttet anledningen til å flykte? Nei,"vi er her alle," kunne Paulus meddele fangevokteren.
Det må ha vært en slik mektig atmosfære at ingen av fangene kjente trang til å rømme.
av Peder Almedal
«Kva verd var det Gud elska? Det var vel ikkje denne verda?»
Slik spurde ei kjekk misjonsdame på eit av bedehusa på Sunnmøre. Her som vi er så stygge med kvarandre? Her drep vi og gjer så mykje vondt mot kvarandre. Kan Gud meine dette. Og så svara ho sjølv – Ja, det var det. Nettopp denne verda og desse menneska var det han tala om.
Og vi som lever midt i denne verda av vondskap og kjenner på at også i vårt eige hjerte bur det mykje vondskap, tvil – og rett og slett synd, vi skal få lov til å møte ordet frå Jesus. Han sa til Nikodemus: For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.
Han som var og er Guds Son fortalte om Guds kjærleik til verda som resulterte i at han sjølv måtte bli gitt som soning for at den som trur ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.
Av Knut Jensen
Dyrets tall.
“Her trengs det visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det
er et menneskes tall, og tallet for det er 666.” Åp.13,18.
Det er et menneskes tall skriver Johannes. Tallet skal vise til et bestemt menneske, og navnet ligger skjult i tallet 666. Men hvem skal tallet vise til, og hvordan finner vi ut hva det betyr? Flere har blitt nevnt opp gjennom tiden
.
I antikken hadde alle bokstaver en tallverdi. Ved å legge sammen verdien av bokstavene i navnet kunne en regne ut den samlede tallverdien. Hvem kan så tallene 666 vise til? Vi tar med oss denne muligheten. En romersk keiser har dette, når vi skriver med hebraiske bokstaver NRWN QRS.
Summen av tallene har følgende verdier. 50+200+6+50+100+60+200 = 666.
J. Sandvand
"Fra arkivet, mai 1961"
Isak som forbilde på Jesus
Isak ble lovet lenge før han ble født.
Løftet ble gjentatt flere ganger. Hans navn var bestemt før han ble født, likeså av hvem han skulle fødes. 1 Mos 12,2. 3,15. 5,17, 15-19. 18, 10.14.
Han ble født ifølge løftet på overnaturlig vis.
Saras morsliv var utdødd. Skulle noen ting være umulig for Herren? Rom 4,19. 1Mos 18,14.
Hans fødsel brakte latter.
Sara lo først i tvil, men siden i tro og i tilfredshet. Ismael lo i forakt og spott i gjestebudet, da Isak ble avvent. 1 Mos 17,17. 21,6-9. Hebr 11,11-12.
