av Steinar Handeland
Denne verden har dessverre sett mange kors.
Som regel er det de fattige taperne som ender på et kors. Men slik var det ikke med Jesus, enda Skriften sier han var så fattig på jordisk gods at han hadde ikke det han kunne helle sitt hode til.
Men Jesus var annerledes, han var kongesønnen, Messias, verdens Herre! Det var bare et fåtall som skjønte det mens han levde sitt korte liv her på jorden. Det syndige, fordervede menneske, bød kongen et kors. Det skulle bli hans bortgang, utryddelse, trodde disse maktsyke, forherdede mennesker der de skrek: "Korsfest, bort med ham!" Hatet var ubeskrivelig mot Jesus, enda han bare hadde gjort det gode mot alle mennesker og hans undere viste at han var den han sa seg å være: Menneskesønnen, evig Gud, Fredsfyrsten.
Snart kommer Jesus tilbake til Oljeberget i stor makt og herlighet, da skal hvert øye se ham, også de som gjennomborret ham!
av Jens Thomsgård
"Fra arkivet juli 1975"
«La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» Fil 4,5.
Menigheten i Filippi blir minnet om den store sannhet at «Herren er nær!» Vi trenger alle denne påminnelse gjennom Guds ord. La oss derfor høre den og ta den til hjerte!
I hverdagen
Herren, Jesus Kristus er nær. Han er oss daglig nær. Han er ikke langt borte. Hver stund, hvert øyeblikk er han oss nær. Aldri vil han forlate sine. Aldri vil han slippe dem.
Jesus Kristus er «frelses-klippe» og «gledes-kilden». Du kan i sannhet glede deg i Herren, for din fullkomne frelse er i Ham. La «Ordet om korset» trøste og glede ditt hjerte. Den korsfestede og oppstandne er deg nær. Under alle livets forhold er han med deg.
av J. Sandvand
"Fra arkivet juni 1951"
«Men dette: Han fór opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.» Ef 4,9-10.
Jesus kom ned til oss
Han kom fra Faderen. Ordet ble kjød og tok bolig blant oss. Han oppfylte loven og kjøpte oss fri fra den forbannelse. Han tok bort synden ved sitt offer. Han smakte døden for alle. Han fór ned til jordens lavere deler. Gud oppreiste ham fra de døde. Det er godtgjort at han er Guds veldige Sønn!
Han fór opp i det høye
Han fór opp over alle himler. Han er gått gjennom himlene. Han har satt seg ved Guds høyre hånd. Hans verk er godkjent. Han er satt over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn. Alle ting er lagt under hans føtter.
av Johannes Daasvand
“Fra arkivet mai 1939”
«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matt 4,17)
Ordet om omvendelse går som en tråd gjennom hele Bibelen. Profetene forkynte det: «Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.» (Jes 45,22)
Døperen forkynte det: «I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Matt 3,1.
Apostelen forkynte det samme budskapet: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn...» (Apg 3,19)
Og her hører vi de samme klare toner fra Frelserens egen munn!
Hvorfor er det så om å gjøre at denne sannhet blir utropt? Hvorfor har omvendelsens ord så stor plass i Guds bok?
av Sigmund Måge
Tittelen er hentet fra Lukas 15, vers 24. Jesus forteller tre liknelser i dette kapittelet. Det er hans svar til fariseerne og de skriftlærde, fordi de kritiserte Jesus for at han tok seg av tollere og syndere.
I alle disse tre liknelsene er det tale om noen eller noe som er mistet – eller kommet bort. Når det blir funnet eller kommer til rette, skaper det stor glede. Det blir stor glede hos eieren og gleden deles med venner og naboer. Alle liknelsene er bilder på syndere som blir frelst. Derfor står det også; På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg. (Vers 10)
Vi leser mye om glede i Bibelen. Ofte er gleden hevet over omstendighetene. Paulus skriver sitt «gledesbrev» Filippenserbrevet, mens han sitter i fengsel i Rom omkring år 60. Her nevner han at han ber for sine troende venner i Filippi med glede. (Kapt. 1, vers 4.) Paulus er glad selv om han sitter i fengsel. Og han oppfordrer oss andre til også å være glad.
Vår dypeste grunn til glede er det vi er og eier i Kristus. For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere. (Kapt. 3,1.)
