Av Jan Veiby

«Og han skal på nytt vie seg til Herren for like lang tid som han først hadde lovt.  Han skal føre fram et årsgammelt lam til skyldoffer.  Den første tiden gjelder ikke mer, fordi hans innvielse ble utskjemt»  4 Mos. 6,12.

Israel har tre måneder med sommertid. Det er måneden Tammus, Av og Elul. Her er noe vi kan merke oss.

Av Eivind Ydstebø

Joh. 11, 20-21
Da nå Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham.
Men Maria satt hjemme i huset.
Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.

Av Johnny Iversen

1 Joh 2,1-2 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Ifølge Studiebibelen kan ordet talsmann ha flere betydninger. Det greske ordet parakletos kan bety advokat, forbeder eller hjelper.

Tel Hazor ligger i den øvrige Galilea. Josva inntok landet Israel. Nord for Genesaretsjøen ble det etablert store krigsstyrker mot Josva. Med hester og vogner var de like tallrike som sanden ved havet (Josva 11, 4). Men Herren sier til Josva at han ikke skal være redd. Det var ikke grunn til engstelse eller betenkeligheter, for Gud var i fortroppen. Mange begivenheter var umulig for mennesker, men Herren er den som kan gjøre mer enn alt.

Av Jan Veiby

«Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus». Sal. 122,1.

Israels barn var på vandring opp til Jerusalem.  Til helligdommen og Guds hus.
I følge loven var hver voksen mann pålagt å dra dit tre ganger i året.  Påske, pinse og løvhyttefesten.  ( 5 Mos. 16,16).   Det kunne være en besværlig, tung og møysommelig reise.  Men lengselen etter å komme dit, gjorde det lettere.   Trangen etter å være i Guds nærhet stemte sjel og sinn til lovsang.  Slik ble valfarten til en festreise.  Nå er de endelig kommet fram til målet.  De var kommet til høytidsstevnenes by.

Av Jan Rettedal

Det er snart pinse, og vi skal feire Åndens komme.

Av Kurt Urhaug

Mai er nasjonalmåneden. Vi markerer både vår frigjøring og vår grunnlov. Dette er viktige merkedager for hjemmet og fedrelandet. Vi har et fedreland med fredstid. Rundt oss er det krig og rykter om krig, men vi har friheten til å løfte vårt korsmerkte flagg til topp i alle våre hjem og offentlige bygg.

Av Edvard Foss

I de fleste bygder, gjerne i nærheten av en kirke, står en bauta, et minnesmerke med et eller flere navn innrisset. Årstallene etter navnene er gjerne 1940 til 1945. Det er navn på menn og kvinner som forrige verdenskrig gav sitt liv for fredens sak. Noen omkom på havet, andre i konsentrasjonsleirer, andre igjen «falt i kamp» eller i tjeneste for hjemmefronten. Felles for dem alle er at de ofret sitt liv for vårt lands frihet.

Av Synnøve Andersen

Etter ca. 3800 år fikk denne patriarken navnet sitt nevnt og skrevet i nyheter over hele verden fordi noen av disse folkene ville normalisere forholdet til hverandre.

På den nordlige delen av Israels lange kyststripe kommer vi til Akko. Den er omlag 25 km nord for Haifa. Den vakre byen Akko er en av verdens eldste byer og har et imponerende festningsverk. Her er det et mylder av ruiner som forteller om de ulike perioder av mennesker gjennom århundrer. Det er historie fra 3000 år før Kristus og gjør byen til UNESCOS verdensarvliste.

Av Kurt Urhaug

Det kommer mange forskjellige mennesker til Jesus. Sent en kveld kommer det en rådsherre til Frelseren. En lærer av folket. Respektert og har folkets autoritet. Han var medlem av det høye råd, og livet og hverdagen var av høy moralsk standar.

Av Kurt Urhaug

Jesus er kommet til Betania. Det er 6 dagar før påske. Her er det invitasjon fra nabolaget til Lasarus, Marta og Maria. Det er i hjemmet til Simeon. Mt 26,6-12.

På den jødiske kalender er det nå måneden Adar. Her finner vi to dager hvor Purim blir feiret.
På vår kalender blir det 23-24.mars. Det er merkedager som blir markert med glede og begeistring.

Av Sigmund Måge

han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.

Av Ingvald André Kårbø

Jeg har hatt det privilegiet å få bo nærmere ti år i Tromsø. Det var noen fantastiske år som jeg ser tilbake på med takk til Gud. Men selv om det var mye som var gledelig med tiden der oppe, bød det også på sine særegne utfordringer. En av disse var mørketidsdepresjon. Jeg var nok absolutt ikke den som var hardest rammet, men jeg merket at både kropp og sinn ble preget av de ukene på vinteren da vi ikke fikk se sollys i det hele tatt. Problemet i mørketiden var ikke at solen hadde sluttet å skinne. Problemet var at sollyset ikke nådde frem til meg. Det var mørkt, fordi strålene ikke lyste opp.

Hurva er navnet på synagogen i det jødiske kvarter i Jerusalem. Fra det 14 århundre har det stått en lite synagoge i denne delen av gamlebyen. Tiden er under den ottomanske periode og har derfor ingen vedlikehold. Den kollapser og blir revet i 1692. Vinteren 1700 kommer det 500 jøder fra Polen. Lederen for denne gruppen er rabbineren Yehuda Ha Hasid. Grunnen til at de emigrerer til Jerusalem, har med Messias sitt komme. Kort tid etter ankomst til Jerusalem, dør Yehuda Ha Hasid.

Av Jan Veiby

«Bekymring i en manns hjerte tynger ham, men et godt ord gleder ham» 
Ord. 12,25.
I 1930 overs. lyder verset slik: «Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det».

Av Johnn Hardang

BOKHYLLA
Hvordan leder Gud? Slik lød tittelen på en bok, skrevet for ungdom for mange år siden og utgitt på Credo Forlag. Om det var en tilfeldighet eller ei, vet jeg ikke. Men rett ved siden av denne boka i en av min mors bokhyller hjemme på Notodden, sto en annen bok. Også den med et tema tilknyttet Guds ledelse: Nå ser jeg at Gud leder. En fint innbundet gavebok, skrevet for godt voksne mennesker, der kjente kristne personer satte ord på sine tanker når de så tilbake på livet de hadde levd.

Av Haldis Reigstad

Det var så godt å varma seg i bestemor si krå.
Dei var så gode, skivene, med smør og sukker på.
Eg kjenner enno smaken,
kven kan vel gløyma den?
Å, om eg kunne få ein bit av barndommen igjen.

På den jødiske kalenderen er det gjennom året ulike markeringer og feiringer. Det aller meste av dette viser til fortellinger fra Israels historie. Dette leser vi i Bibelen. Hele den jødiske hverdagen, ukedager og de månedlige høytider er deres historie. Kalenderen brukes til å fastsette høytidene og er blitt til ved observasjoner av døgnets, månens og årstidenes rytmer, samtidig som den speiler sentrale hendelser i historien.

Av Edvard Foss

For mange, gjerne av den voksne garde, er Øyvind Andersen et kjent navn. Bibellæren, taleren og forfatteren som i over 50 år var knyttet til Fjellhaug Bibel og Misjonsskole. Som forfatter gav han ut flere bøker. En av dem bærer tittelen «I sjelesorg hos Jesus». En flott bok om mennesker Jesus møtte, og som møtte Jesus. Vi møter flere av dem i de fire evangeliene, mennesker Jesus ikke gikk forbi, men som han stanset ved.

Av Jan Veiby

«Jeg er den gode hyrde.  Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg»  Joh. 10,14.

 Her møter vi et dobbelt og gjensidig kjennskap mellom Den gode hyrde og fårene hans.  Det er et kjennskap som beriker og bringer velsignelse med seg.  Ja, det er et dypt og rikt kjærlighetens samfunn, som gjenspeiler det fortrolige kjennskap og kjærlighetsforhold som det er mellom Faderen og Sønnen (Joh. 10,15).

Av Synnøve Andersen

I tro dro patriarken Abraham ut da han ble kalt, og det ble starten på en livsvandring preget av Gud som kalte ham. Vi får kunnskap om noen av de tankene han gjorde seg, både med og uten tro – hva han selv sier og hva andre skrev om han. Og vi blir gjennom Abraham kjent med Gud som forteller oss sine tanker som profeten Jeremias sier er:  «.. fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil  gi dere framtid og håp.» (29,11) 

Av John Roger Nesje

I skrivende stund er det krig i Israel. Det har det vært før. Mange ganger. Ikke bare etter gjenopprettelsen i 1948, men vi som leser Guds Ord vet at det har vært mange kriger i dette landet. På forunderlig vis har Herren mange ganger hjulpet Israel til seier.

Av Steinar Handeland

Det er advent og julehøitid – og vi minnes Jesu fødsel i Betlehem. Finnes det noen fødsel som har hatt større betydning på jorden, enn Jesu komme til vår jord?

Av Kurt Urhaug

I julen er det Jesusbarnet, krybben stall og hyrder, men Bibelens profetier taler mer om Jesus liv og virke – og hans gjenkomst.
Det er mange forskjellige inntrykk vi har av julehøytiden. Noen tenker på Jesus i krybben og vismenn på kne. Gjeterne ved Betlehem som får besøk av engler, og melding om en stor glede over at Jesus er født. Andre tenker om julen som en kristen tradisjon og kultur. Til alle tider har det vært på denne måten. Hva er dine tanker om julehøytiden og gaven fra Gud?

Av Kurt Urhaug

Fortellingen om Esau og Jakob lærer oss om situasjonen mellom to folkeslag i Midtøsten.

Israel har denne høsten feiret 3 av høstens høytider. Basunhøytiden, Soningsdagen og løvhyttefesten (3 Mos 23, 23-44). I følge den jødiske kalenderen skjer dette i den 7 måneden, og den heter Tishri. På den kalenderen vi bruker, er dette i september/oktober. Den 17 Tishri startet løvhyttefesten. Den varer i 7 dager. Dette blir da 22 Tishri.

Av Edvard Foss

Anaton Strand, mangeårig forkynner og senere Finnmarksekretær i det som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund, fortalte en gang følgende fra en møteuke et sted i vårt langstrakte land. «I hjemmet jeg bodde denne uken, kom mannen i huset til å nevne sin far: «Han er kommunist og langt fra positiv til alt som heter kristendom». Dette var en nød for sønnen, at far ikke ville ha med Jesus å gjøre.

Av Kurt Urhaug’

Det er spennende å følge høytidene i Israel. Og det er mye tradisjonsrikt mat å finne på bordet i de mange hjem når Herrens høytider skal feires. Det er mange som lager seg et telt som settes opp i haven eller på terrassen. De minnes ørkenvandringen og markerer dette med ulike frukter.

Av Jan Veiby

«Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, for at dere ikke mer skulle være egypternes treller, og jeg brøt i stykker stengene i åket som lå på dere og lot dere gå oppreist» 3 Mos. 26,13.

Av Sigmund Måge

Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye,mye bedre. Fil. 1,23

Av Per Sverre Bårdsen

Som alle Evangelistens lesere vet, er overskriften hentet fra Salme 23. Når vi leser denne salmen og tenker på alt det David opplevde i livet, kan vi undre oss. Om vi for eksempel leser Salme 13, finner vi andre toner enn i Salme 23. I Salme 13 spør David: Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig?

Israel har Davids stjernen som sitt nasjonale symbol. Det kunne like godt vært en byggekrane. Et varemerke rundt om i hele landet, og deres 75 års lange nasjonale historie, er det byggekraner som står rundt om.

Av Jan Veiby

«Lovet være Herren dag etter dag!  Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser.  Sela» Sal. 68,20.

Av Kurt Urhaug

Bibelordet fra Joh 3,16 kalles for den lille bibel. Her fortelles det meste om hva Bibelen handler om: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16.

Slike er det ikke flest av i dag. Men de finnes, og de betyr mye for menighet og misjon.

I det sørlige Galilea finner vi byen Beit Shearim, grunnlagt av Herodes den store. Her kan man se Jisrael-sletten i sørøst og Karmelfjellet i vest. På grunn av at området er både en nasjonalpark og et spennende arkeologisk sted, er det mange turister som finner veien hit. I juli 2015 ble UNESCO interessert i området og Beit Shearim ble lagt til verdensarvliste. Det ble den niende historiske kulturminne fra Israel.

Av Kurt Urhaug

Salomo var konge i Israel. Gud gav ham visdom og forstand. Han var arkitekten og både tegnet og bygget templet i Jerusalem. Med Salomo til konge, opplevde Israel og folket en tid med fred og harmoni. Det var rikdom og velstand. «Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertre like så vanlig som morbærtrærne i lavlandet.» 1Kong 10,27.

Av Edvard Foss

Salme 103 er en av det gamle testamentets 73 salmer som bærer Davids navn. Det er salmer om anger over synd, prøvelser og motgang, Guds omsorg og godhet, lovsang og tilbedelse. Salmer en kristen kan kjenne seg igjen i, og hvor han kan finne trøst og hjelp i livets mange situasjoner.

Av Kurt Urhaug

Det er mange merkedagar i mai. Vi markerer frihet og vår grunnlovsdag. Våren er her, solen og varmen stråler over landet. Det blir grønt og frodig mellom oss. Vi kjenner på en stor takknemlighet til Gud for landet og folket. Midt i glede over våren og forventning til sommeren som kommer, er det noen «bitre urter».  Det er ledere som ikke kjenner Herrens lov. Guds Ord som veiledning, lys og lykte for vår fot, blir mer borte blant oss i skole, kirke og samfunn. Vi roper med profetens ord: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» Jer 22,29.

Av Sigmund Måge

Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Luk. 23, 42
Var dette en riktig bønn for en angrende synder? Vi vet lite eller ingenting om hans bakgrunn – bortsett fra dette at han var en røver, som hadde begått alvorlige forbrytelser og nå hadde han fått dødsdom.

I dag skal alt være grønt. Hele tiden hører vi om fornybar energi. Dette handler om å bruke energi kilder som en ikke går tom for, solenergi, vann og vindkraft m.fl. Israel har i dag en ledende rolle i fornybar energi. Vi må se på Israel!

Av Åge Nygård

Dette er et utsagn som har fulgt meg i tjenesten i mange år og har gitt meg en frimodighet og tillit til Guds ord og Jesu frelsesverk, det holderi livet og i døden.

Av Audun Myksvoll

Hvor skal jeg bo, hvor er rommet mitt? Det var uroen som levde i meg, sensommeren 1965. Jeg hadde pakket kofferten for å reise hjemmefra – skulle bo borte et helt skoleår, blant fremmede gutter uten å kjenne en levende sjel. Jeg var utilfreds med situasjonen. Jeg var avhengig av gode venner og det trygge kristne fellesskapet som jeg hadde vært delaktig i så lenge. Kunne jeg bare finne rommet mitt, så hadde jeg iallfall et godt utgangspunkt på det fremmede stedet. Og jeg fant det – eller rettere; ble geleidet inn til det. «Her skal du bo», var det en som sa. Og jeg kjente uroen avtok.

Av Håkon C. Hartvedt

Noen vil nok kjenne igjen denne tittelen som navnet på pinsevennenes hovedorgan.
Og det er lett å skjønne hvorfor de har gitt bladet dette navnet. Jesu kors-død var så visst ikke noe nederlag, men en herlig seier.

Av Kurt Urhaug

Jødene i Egypt var de første som holdt påske. For mer enn 3000 år siden ble Israelsfolket fridd ut fra Faraos trellekår. Etter 400 år med slaveri, sendte Gud Moses for å føre folket ut. Den 14.Nissan skulle alle jødiske hjem slakte et lam og smøre blodet på dørstolpene i huset med en isop stilk. Lammet ble spist sammen med brød og bitre urter. «På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske for Herren.» 2 Mos 12,11.

Av Jan Veiby

«Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion»  Sal. 20,3.

Av Sigmund Måge

En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og Han (Jesus) sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du får være med meg i Paradis! Luk. 23, 39-43

Ein av dei siste dagane i januar 1905 kom Albert Lunde til hovedstaden. Sundagskvelden 12. februar heldt han det første møte i bedehuset i Hausmannsgata. Huset var nærpå fullt. Mandag auka samlingi, og tysdag var huset for lite – folk stod ute i gardsromet endå det var midt på hardaste vinteren. Den kvelden hadde forstandar Tallaksen i frikyrkja møtt fram. Han sat på ein av dei fremste benkjene med det kvite skjegget nedover bringa – skinnhua hadde han hengt på den lange staven sin. Lunde gjekk ned og spurde um han vilde opna møtet, men Tallaksen sa nei. Teksten den kvelden var ordet frå Joh 12,21: «Vi vilde gjerne se Jesus.» Etter talen kom Tallaksen upp til Lunde: «Eg kunde godt ha slutta, hadde eg visst korleis talen vilde bli.»

Av Per Sverre Bårdsen

”Salig” heter på gresk MAKARIOS. Ordet er mest brukt I Salmene. Salme 1 begynner med dette ordet, det samme gjør salme 119. Skal vi gjengi salig med andre begreper, kan vi si det slik: Å være salig er å være favorisert, velsignet, heldig, privilegert, eie den største lykke.

Av Ivar Gjerdi

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende.» I. Peter 1, 3-5.

Jerusalem er hovedstaden i Israel. Gjennom historien har byen vært gjenstand for mange viktige begivenheter. Derfor har en del porter rundt Jerusalem mange navn. Det gjelder blant annet Løveporten. Den er på østsiden av byen og fører inn til begynnelsen av veien Jesus gikk mot Golgata, Via Dolorosa. På høyre side innen for porten er Sant Anna kirken. I dette området finner vi også Betestadammen.

Av Kurt Urhaug

Jesus er omlag 30 år når han begynner sin gjerning. Etter dåpen i Jordan, ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen. Etter 40 dager kom Djevelen og fristet ham. Dette er starten på Jesu 3 års virke mot korset på Golgata. I fastetiden følger vi denne vandringen.

Av Edvard Foss

For mange er fuglekikking en interessant og kjær hobby. I time etter time kan de sitte og speide for kanskje å oppdag en sjelden art, eller være den første til å oppdage trekkfuglenes tilbakekomst fra varmere strøk, – når vinteren går mot vår.

Fra 1948 har Israel vært en sammenhengene nasjon i vekst. Ikke noe annet land kan sammenlignes med dette. Lenge før staten Israel ble et faktum, var det et stort og bred engasjement for landet. En av tiltakene var de blå børsene som stod i mange jødiske hjem. Barna og de voksne samlet inn penger til kjøp av jord i Israel. Området var den gang under ottomansk styre.

Av Eivind Flå

Mika 2,13: «Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.»

Av Johnn Hardang

WATCHMAN NEE

Far døde den 27 november i 1969.

Noe av det han etterlot seg var en stor boksamling, som min bror og jeg delte etter at også mor døde mange år senere.
I fars boksamling fant jeg en bunke med småhefter, egentlig bare to A4-ark som var brettet og stiftet sammen. Øverst på første side sto disse tre ordene: «Sitte – Vandre – Stå». Og sammen med dette et forfatternavn. Dette skulle bli mitt første møte med den kinesiske forkynneren og kirkelederen Watchman Nee.

Av Didrik Andersen

Allerede på fallets dag ga Gud løfte om en frelser som skulle komme og knuse fiendens makt. Dette Guds løfte ble gjentatt til Abraham, Isak og Jakob, og siden gjennom mange av Det gamle testamentes profeter. Det ble klarere etter som tiden gikk. Han skulle komme som en stor profet og lærer (5.Mos 18,15; Joel 2,23). Han skulle frelse oss ved en frivillig stedfortrederdød (Jes 53,4-6; Heb 2,14; Rom 3,23-26). Og profetene forutsa flere hundre år før han kom endog de minste enkeltheter ved hans komme.

For han (Jesus) sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! 2. Kor. 6,2.

Av Jan Veiby

«I de dager og på den tid vil jeg la spire fram for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet» Jer. 33,15.

Av Ragnhild Gjerdi

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Joh. 1.1.
Et underlig ord å begynne et evangelium med, men det har et helt spesielt budskap. Apostelen Johannes ville gjerne nå de gresktakende jøder med evangeliet om Jesus. Han må ha studert nøye hvordan han kunne vekke deres interesse.

Av Tora H. Skeie

Åpenbaringen 4, 8b: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer!» Når vi lovsynger, opphøyer vi Gud. Vi forstørrer synet vårt på Gud. Gud forandrer seg ikke, men jo nærmere vi kommer Ham, dess større blir Han for oss.

«Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet er han som kommer.» Jer 46,18.

Av Håkon C. Hartvedt

Så skriver vi 2023, og nå i starten av det nye året velger jeg å trekke fram en historie som er knyttet til den tysk-sveitsisk-amerikansk fysikeren, Albert Einstein. Han regnes som en av historiens største vitenskapspersoner, og særlig kjent er han for relativitetsteorien.

Av Ivar Gjerdi

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Lukas 4, 18-19.

Av Svein Børtveit

Og ho fødde son sin, den fyrstefødde. Ho sveipte han og la han i ei krubbe,
for det var ikkje rom åt dei i herberget. Luk 2,7.

Av Sigmund Måge

Vi er på vei inn i adventstiden. En tid hvor vi på særlig vis ser fram til å markere Jesu første komme til vår jord. Inkarnasjonen – dette at Gud ble menneske – er så absolutt verd å markere. Dette var Guds store og eneste frelsesplan –  bestemt før jord og himmel var skapt. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han åpenbart ved tidenes ende. 1. Pet. 1,20

av Erene Solsvik Bruvik

Hanukka er ein jødisk heilagdagsperiode på 8 dagar frå den 25. Kislev
(november-desember. Sjølve namnet Hanukka tyder å vigsla.

 
Nå er tiden for høstregnet kommet til Israel. Oktober måned gir glede og begreistring når regnet kommer på den tørre jorden. Det har vært flere måneder med tørke, sand og støv. Derfor er gleden stor når det blir væromslag. I Norge kommer den første snøen like overraskende og gir utfordringer med glatte veier hvert år. På samme måten blir veigrepet et utfordring i Israel når støvete asfalt får det første vinterregnet.

Av Edvard Foss

Det er i Lina Sandell sin kjente sang, på nr 49 i sangboken vår, vi finner sangstrofen «jeg har en broder ved Guds side». En sang hun skrev i 1861, 29 år gammel. Det er altså ikke en eldre kristens vitnesbyrd etter et langt liv med Gud, om hvor rik det er å være frelst, vi leser, men en ung kvinnes erkjennelse av hva hun har i Jesus. Sangen begynner med en bønn, «O Jesus åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er». Så fortsetter den med sju «Jeg har», før den avsluttes med nok en bønn. «O Jesus Krist forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet». En bønn om ikke bare å vite om det en har i Jesus, men om å «se» det. Det vil si leve i erkjennelse av at slik det nevnes i disse sju «Jeg har», slik er det for et Guds barn. Bibelen, «faktaboken» bekrefter det.

Av Jan Veiby

«Jesus gråt»  Joh. 11,35.

Joh. 11 handler om Lasarus som ble oppreist fra de døde.  Det er det syvende tegn hos Johannes.  Og den mektigste av alle Jesu undergjerninger.  Lasarus var ikke den eneste som Jesus vekket til live igjen.  Men det spesielle her var at han hadde allerede ligget fire dager i graven, og legemet var alt begynt å gå i oppløsning.  Her var det ingen tvil om at døden virkelig var inntrådt.  Den Herre Jesus åpenbarer her sin guddomsmakt.  Ved å oppreise Lasarus fra de døde.

Av Knut Jensen

Et bilde på Den Hellige Ånd.
“Så førte Isak Rebekka inn i sin mor Saras telt. Hun ble hans hustru, og han hadde henne kjær. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.” 1.Mos.24,67.

Av Eivind Flå

Jak 4,6: «Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.»

The Jerusalem Post gir ut hvert år et eget bilag med presentasjon av de mest 50 jøder som har vært markert innen politikk, kultur, medisin, litteratur og vitenskap. I hovedsak gjelder dette jøder som bor i Israel, men dette året ble det noe annet. Det ble Ukrainas president, Volodymur Zelensky. Han har jødiske foreldre og oldefaren hans mistet livet i Holocost.

Av Johnn Hardang

Enok vandret med Gud,
så ble han borte, for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5,24

Av Charles Hansen

3 Mosebok er boka som taler om en hellig Gud og et hellig folk. For at Guds utvalgte folk Israel skulle leve innviet Herren, så forordnet han hellige tider for dem. Det var en god hjelp for å kunne konsentrere seg om Herren. En sammenfatning av Herrens høytider finner vi i kapittel 23 i 3. Mosebok.

Av Per Hilleren

Skrevet i Jerusalem 26. oktober.
Jeg er i dag i Jerusalem. For første gang i mitt liv går jeg i disse gater. Det er en mektig følelse å reise opp gjennom Judea bergland og til Jerusalem. Alt er så mye større enn jeg hadde ventet, og det er så mange fjell og forhøyninger en må over før en endelig er der. Det har vært tørketid fra april til nå i slutten av oktober, men langs ørkenveien er det grønne skoger, hager og plantasjer. Det frodige og det golde skifter uavlatelig på veien opp. Endelig er jeg der og får det første syn av Jerusalem.

Av Ivar Gjerdi

«Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.» Joh. 17, 6-9.

Av Svein Børtveit

Om nokon av dykk har hundre sauer og misser éin av dei, forlèt han ikkje då dei nittini i øydemarka og går av stad og leitar etter den som er komen bort, til han finn han? Og når han har funne sauen, legg han han på herdane sine og gleder seg. Luk 15.1–7, Matt 18.12–14

Til de Israelske høytidene blir det spist mange forskjellige frukter. Ett av dem er granateple. Frukten er utrykk for Guds velsignelse.

Av Kurt Urhaug

«Men han svarte og sa til dem: Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød. Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!» Mt 16, 2.

Av Håkon C. Hardtvedt

En anekdote forteller om en engelsk sportsfisker som kom inn i et vertshus og bestilte en kanne te. Men da han, litt for ivrig, fortalte om fangsten sin, kom han til å slå ut med armene slik at hele tekannen for mot veggen. Resultatet ble en stor, mørk te-flekk på det lyse tapetet. Fiskeren ble fortvilet, unnskyldte seg voldsomt overfor vertshuseieren og prøvde å få vekk flekken. Men det var og ble et stygt merke.

Av Jens Tomsgård

«Ved hans sår har vi fått legedom.» Jes 53,5.

Av Roald Evensen

Den som elsker Jesus elsker hans ord/bibelen. Paulus legger særlig vekt på nødvendigheten og fruktene av å fylle seg med Guds ord når han sender sitt brev til forsamlingen i Kolosse. Denne sommeren har flere skrifter i NT stått på leseplanen i vårt hjem,  – bla Paulus brev til kolosserne.

Hver høst er vi vitne til grågåsen som reiser fra Norge til sørlige strøk av verden. Årsaken er at vinteren kommer. Nå søker den varmere omgivelser. De flyr alltid som en V-formasjon. Og ved denne formasjonen kan flokken på mange titals fugler fly 71% mer effektiv, enn om de skulle fly hver for seg.

Av Ivar Gjerdi

«Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå! Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.» Johannes 5, 8-9.

Av Lars Gjøseter

«Der kommer en ende, enden kommer, den våkner opp imot deg, se det kommer.» Esek 7,6.
Her på jorden får alt ende. Men evigheten har ingen ende.
På jorden er mye sorg og mye nød. Meget som tynger, trykker, sårer og gjør ondt. Men der kommer en ende på alt dette for Guds folk.

Av Sigmund Måge

Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro; sjelenes frelse. 1. Peters brev 1, 8-9

Av Kjell Furnes

Kva ligg i uttrykket sionisme? Uttrykket vart først nytta i eit tysk tidsskrift 1. april 1890, og grunnleggeren av den moderne sionisme, Theodor Herzl, valte og nytte begrepet i sin nye rørsle for det jødiske folk. Andre hadde før han fremja synspunkt som målbar dei same tankar og idear. Den tyske jøden Moses Hess (1812 – 1875) hadde klare tankar for at: «Der er kun et sted på jorden, hvor det jødiske folk kan utvikle sin nasjonale eiendomlighet: Ved Jordans bredder.» Stor innverknad fekk også Odessa-legen Leon Pinsker med verket «Autoemancipation». Den kom som  er reaksjon på dei russiske pogromar i 1881-82.

Genesaretsjøen i Galilea er formet som en harpe. På hebraisk blir sjøen kalt for Kinneret. Den er også kalt for Tiberiassjøen. Den er rundt 53 km i omkrets, 21 km lang og 12 km bred. Den har et totalt areal på 170 km2 og har en maksimal dypde på ca 45 meter. Siden den er 212 meter under havet gjør den til den lavestliggende ferskvannsinnsjøen i verden, – og den nest laveste innsjø i verden, etter Dødehavet – som er en saltvannsinnsjø. Begge disse er i Israel.

Av Jan Veiby

«Takk for alt!  For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus»  1 Tess. 5,18.

Av Edvard Foss

Han hadde vært aktiv i misjonsarbeidet i alle år. Formann på bedehuset. Fast medlem i musikkkoret, og når det det var møter, var han alltid på plass. Samlingen om Guds ord og det kristne fellesskap hadde i alltid vært viktig for ham.

Av  Oskar A. Jørgensen (Arkivet)

At Israel, Guds utvalgte jordiske paktsfolk, formidleren av Guds profetiske ord om en selvåpenbaring av Gud – Jesus Kristus – i tidens fylde,  første gang som frelser og forsoner og annen gang som Kongenes Konge, er visere på tidens ur, erkjennes vel av de fleste troende i dag.

Av Per Sverre Bårdsen

Overskriften er hentet fra Efeserbrevets tredje kapittel, vers 20. I samme brev, kapittel 1 vers 19 leser vi om at Guds makt er overveldende stor for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

I begynnelsen av august markeres Tisha B’Av. Det er den 9. dagen i måneden Av (6.-7. august). Dagen markeres med faste og bot. Saken gjelder ødeleggelsen av templet i Jerusalem.  

Av Ivar Gjerdi

Jesus var opptatt av at mennesker skulle se og oppleve hva det vil si å ha et rikt og tillitsfullt bønneliv. Derfor lærte han sine nærmeste hvordan de skulle be. Og han formulerte den bønnen som vi i dag opplever som en rikdom og en velsignelse, og som også er der som en hjelp og et mønster for den frie bønn.

Av Kjell Furnes

Gud har i si omsorg og kjærleik kledt sine barn i forskjellige kledningar. Det går både på dette livet og det evige. Vi kan her ta på tre.

Av Per Hilleren

Eg tenkjer på ordet hjå Peter om levande steinar som er utvalde til eit åndeleg hus. Som kristne menneskje er vi som steinar som blir lagde til rette i muren til eit einaste Guds rike i verda. Nå vil eg ikkje her nemna noko om dei ymse ting korkje ved steinane eller byggverket, men eg tenkjer på at det er lagt omfer etter omfer i muren. Og det rimelege er at den snart er komen høgt nok, at den snart skal slutta av. Korleis murer vi i dag, korleis er materialet til vår omfer i muren?

Det er et området i Israel som har stor oppmerksomhet. Det omtales med forskjellige navn. Noen sier Vestbredden og andre okkupert land.

Av Johnn Hardang

Men i den fjerde nattevakt kom han gående til dem på sjøen. Matt 14,25

Av Gustav Nielssen

«På min nøds dag søker jeg Herren. Min hånd er utrakt om natten.» Salme 77,3.

Av Kurt Urhaug

Det er skrevet mange sanger om Jerusalem. «Jerusalem av gull» er en av de mest kjente sanger, og er skrevet av Naomi Shemer. Det var i forbindelse med Israels nasjonaldag 14.mai 1967 at det ble arrangert en sangkonkuranse. Den som går på scenen og synger sangen er Shuli Nathan, en ung jente og er soldat i den Israelske hæren

Av Eivind Flå

Salme 51,12: «Gud, skap i meg et rent hjerte,
og forny en stadig ånd inne i meg!»
Esek 36,26: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere.
Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.»

Av Jan Veiby

«Jeg setter alltid Herren for meg.  Han er ved min høyre hånd,
jeg skal ikke rokkes». Sal. 16,8.

Det er mange relaterte begivenheter i juni. Israel minnes både 6 dagers krigen og feirer pinsehøytiden.

Av Ivar Gjerdi

«En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt.» Lukas 7,36-38.

Av Adolf Bjerkreim

«På dette kjenner vi at han blir i oss: av den Ånd som han ga oss.» 1.Joh 3,24.

 Av Kurt Urhaug

Elias Blix har gitt oss den kjente sangen: «No livnar det i lundar.» Sangen handler om våren, men den er mer en sang om pinsen.

Av Håkon C. Hartvedt

Disiplene fikk beskjed om å vente. Det er ikke alltid lett.
Tenk bare på da Israelsfolket stod ved Rødehavets bredd, og så egypterhæren komme imot seg. 2. Mosebok 14, 10 forteller at de da blir grepet av stor redsel, men budskapet de får av Moses er slik: «Frykt ikke! Stå fast. Se Herrens frelse, som Han vil sende dere i dag! For slik som dere har sett egypterne i dag, skal dere i aldri i evighet se dem mer. For Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Siden jødene kom inn i løftes landet Israel, har folket feiret pinse. Høytiden er en av Herrens syv høytider. «Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten.

Av Sigmund Måge

En av disiplene, han som Jesus elsket, satt til bords ved Jesu side.
(Joh. 13, 23)
Han som Jesus elsket... (Joh. 20,3b)
Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! (Joh. 21, 7a)

Av Siegfried Luikert

Det er fredag ettermiddag, den 14.mai 1948. Snart begynner Sabbaten i den unge byen Tel Aviv ved kysten av Middelhavet.

Av T. Foss-Johnsen

«Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.» Jes 49,16.

Dette året har Israel sabbatsår. Det er Israels Gud som gir dette budet til folket. Jorden skal ha et hvileår. Det er ikke regjering eller religiøse ledere som kommer med denne ordning, men den er omtalt i 2 Mos 23, 10-11. «Seks år skal du tilså ditt land og høste grøden, men i det sjuende året skal du la det hvile og ligge, så de fattige blant ditt folk kan ete av det. Og det de lar ligge, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.»

Av Jan Veiby

«For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted»  Mark. 10,45.

Av A. Bjerkreim

«På den første dag i uken» – steg Kristus ut av graven. Hvorfor nettopp på den dag?

Av Tor Andre Haddeland

Hvorfor kom egentlig Jesus til jorden for over 2000 år siden? Hvorfor valgte han å bli et menneske slik som meg og deg, og hva var målet for hans komme? Bibelen besvarer disse spørsmålene på flere måter, men et av de tydeligste svarene finner du i 1.Tim. 1:15 hvor det står at – ”Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.” Jesus skulle altså være en frelser. En redningsmann for alle mennesker.

Av Kurt Urhaug

Den første påske ble holdt i Egypt. Lammet ble slaktet og blodet ble strøket på dørstolpene med en Isop stilk. Kong Salomo omtaler Isop som en plante som vokser ut med veggen (4 Kong 4, 33).

Av Erene Solsvik Bruvik

Medan kristne feirar påske til minne om Jesu død og oppstode, feirar jødane påske slik Jesus sjølv og disiplane hans gjorde: Til minne om at israelsfolket vart fridd ut frå slaveriet i Egypt for meir enn 3.000 år sidan. Det måltidet som kristne kjenner som Jesu nattverdsmåltid, var i røynda eit jødisk påskemåltid.

Av Edvard Foss

For mange sør og vesterlendinger er Kåre Steinsund et kjent og kjært navn. Ungdomssekretæren, forkynneren og sangeren med det varme Jesusvitnesbyrdet. En sang han ofte sang og som ble brukt som leirsang på en påskeleir på Audnastrand Leirsted i 1977 lyder slik i første vers:

Av Carsten Line

Joh 14,19
Det er to grunnpilarer som den troende bygger sin frelse på. Den ene er Kristi død, den andre Kristi oppstandelse.

Av Eivind Flå

 «Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer.» (Fra Davids siste ord, 2 Sam 23,4)

Av Charles Hansen

LUK. 22,54 – 62.
Jesus opplevde flere våkenetter under sitt jordeliv. Disse netter brukte han til bønn. Denne natten som Lukas her omtaler, var ikke bare en bønnenatt for Jesus. Den var den mest begivenhetsrike natten for ham. Da holdt han avskjedstale, da innstiftet han nattverden, da ble han forrådt, da ble han pågrepet, da ble han forhørt og da ble han fornektet. Fornektelsen skjedde av selveste ordføreren i disippelflokken, Peter. Han hadde vanligvis lett for å si noe om Jesus.

Jøden tar på seg sine bønnereimer. Det kalles Tefillin (Tefila = bønn). Det er rundt venstre arm og på denne måten symboliseres det at bønnen har med hjerte og sinnet å gjøre. Det har også forbindelse med hodet, hvor det festes en firkantet boks. På hånden går lærreimene rundt tre av fingrene. Dette minner om Abraham, Isak og Jakobs Gud (2 Mos 6,8).

Av Ivar Gjerdi

«Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Lukas 13, 18-21.

Av Sven Gunvaldsen

Gjennom et langt liv har jeg sett og lært endel. Høyskoler og universiteter har ikke vært min hjemmebane, men livets skole kjenner jeg godt til.
Temaet i overskriften, som jeg er spurt om å si noe om, og da i forbindelse med Bedehuskanalen, er brenn aktuelt.

Av Carl Fr. Wisløff

«Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham.» Joh 18,12

Av Sigmund Måge

Nøkkelordet er: Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Johs. 20, 31.

Purimfesten i Israel feires dette året 17-18.mars. Sammenliknet med de fleste andre jødiske høytider er Purim en “liten fest”, men den har stor plass i det jødiske folkets hjerter. Høytiden blir markert med glede og begeistring,- og barn og vokse tar del i feiringen.

Av Bernt Falkum

Hvem har ikke lest bøkene av Kari Vinje, for barn og barnebarn! For en glede for leser og tilhørere, og hvilke gode følelser vekker ikke disse boktitlene: «Adrians hemmelighet og andre fortellinger», «Tyven og tyvebarnet», «Den lille spionen», «Den vesle jenta og den store tyven» og «Kamillas venn».

Av Johnn Hardang

I Jes 58,11 formidler profeten Jesaja et løfte som jeg i dag vil gi videre til deg:
Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.

Av Didrik Andersen
Evangelisten Nr. 3 1940

«På den tid begynte Jesus å gi sine disipler tilkjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes i hjel og oppstå på den tredje dag.» Matt 16,21

Av Sigmund Måge

Et nøkkelvers til vårt tema er: For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Luk. 19,10. Her gjelder ingen begrensning – det som var fortapt -. Dette omfatter jøder, samaritanere og hedninger.

Det er noe med Israels land. Det er noe med folket og hovedstaden, Jerusalem. Det som er «noe» er at det er anderledes.

Av Jan Veiby

«Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!»  1 Kor. 5,8.

Av Håkon C. Hartdvedt

I en vanskelig situasjon ble en av hovedpersonene i en filmserie minnet om fyndordet  i overskriften. Fyndordet kan vel enkelt oversettes med «La det gå – la Gud» – eller med flere ord: Gå til Gud med det som tynger deg – og legg det fra deg hos Ham.

Av Sigmund Måge

Et nøkkelvers er Markus 10, 45: For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

Mandeltreet blomstrer på Golanhøydene.

Av Sigmund Måge

Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen Rom. 13,11.

Av Ivar Gjerdi

«Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud.

Av Lars Gjøsæter

«Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» Åp 7,10

Av Sigmund Måge

Et av nøkkelordene i vårt tema er Mat. 27, 11b: Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!»

Av Bernt Falkum

Det er mye nød i verden. Det er samtidig mange ting å glede seg over. Slik har det alltid vært, og slik er det også i dag. Det er mange fornuftige politiske ledere i ulike land, men det er også alt for mange som må karakteriseres som diktatorer og despoter, personer som bare har omsorg for seg selv, sine nærmeste og sine lojale støttespillere.

Tidligere i vinter ble det gjort funn av en gullring ved moloene utenfor Cæsarea ved havet i Israel. Den kommer fra tidene da romerne okkuperte Israel og Cæsarea var hovedstaden i det romerske regionen.

Av Edvard Foss

Kan det være sant at der ingen forskjell er på folk? Når vi ser etter, er vi jo alle forskjellige. Tenk bare på utseende. På høyde, hud og hårfarge, klesdrakt, interessefelt med mere. Jo visst er det forskjell. Ingen er jo helt like.  Men det er «ytre» sett.

Av Adolf Bjerkreim

«Hastig ble vi drevet frem, og vi fløy av sted.» Salme 90,10

Av Eivind Flå

Jeg ønsker alle Evangelistens lesere et velsignet godt nytt år med de løfterike ord fra Ordspr 25,25: «Som friskt vann for den trette sjel, er gode nyheter fra et fjernt land.»

Av Sigmund Måge        
   

De fire evangelistene maler hver
sitt portrett av Jesus i sine evangelier.

De aller fleste følger den gregorianske kalender og har markert et nytt år. I Israel er det flere kalendere som er i brukt.

Av Jan Veiby

«De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt
rødmet aldri av skam.» Sal. 34,6.

Betlehem er stedet for julens begivenheter. Evangelisten Lukas skriver at Herodes var konge i Jødeland (Lk1,5) og bakgrunnen er Jesus Messias sitt første komme. På nytt har vi merkedager på kalenderen vår som kommer fra Israel.

Av Per Gunnstein Nes

For ei tid tilbake såg eg eit TV-program om ei kvinne som hadde vore svært rik og velståande. No hadde ho forlate sitt luksusliv og gått inn i ei teneste mellom dei aller fattigaste. Det gjorde inntrykk!

Av Jan Veiby

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes` dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem»  Matt. 2,1.

Av Audun Myksvoll

Av Ivar Gjerdi

Av Johnn Hardang

I 1 Tim 3,16 skriver Paulus disse ordene: Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet.

Av Håkon C. Hartvedt   

En forkynner skal engang ha sagt: – Det skulle vært et ellevte bud: «Du skal ikke sammenligne deg med andre!»

Av Ivar Gjerdi

«Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» Matt. 24,42-44.

Byen er ikke nevnt med navn i Bibelen, men var en sentral oldtidsby i Galilea i dagens Israel. Den lå på en høyde (265 moh) fem kilometer nord for byen Nasaret, omtrent midt mellom kysten og Genesaretsjøen.

 Av Sigmund Måge

På hans Bernhard Johannesens gravsten på Ullern kirkegård i Oslo står det: Sangeren Bernhard Johannessen – født 26. 5. 1882 – død 22. 1. 1970.

 av Kurt Urhaug

På flere måter minnes vi at Jesus kommer. Ivar Gjerdi har på side 2 skrevet om å våke. Dette er en viktig påminnelse for Guds folk. Det minner Mattt. 25 oos om , om Brudgommens komme. Paulus skriver: «Herren er nær!» Fil 4,5. Herren er nær med sitt komme!

Av Arne Helseth-Dyrseth

«…hvordan skal da vi unnfly, om vi ikke akter så stor en frelse?»  (Heb 2,3)

Av Sigmund Måge

Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.  Jeremia 8,20

Av Jan Veiby

«For du, Herre, er god og tilgir gjerne.  Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg»  Sal. 86,5.

Øst for Jerusalem, en sabbatsreise fra byen og med Kedrondalen imellom kommer vi til Scopus-fjellet. Området er på 826 meter over havet. Dette er en av de tre fjellhøyder som er på Oljeberget.

Av Johnn Hardang

Det var i romjulen 2016. En av dagene, tidlig på morgenen, satte jeg meg i bilen på Knappskog for å kjøre til Bryne i Rogaland. Jeg visste at Trygve Vasvik, en av mine beste venner, var alvorlig syk.

Bespottelse mot Guds Ånd var en synd Jesus advarte jødene mot. Dersom de forkastet Ånden på samme måte som de forkastet ham, ville det sette dystre spor etter seg i den kommende tid.

«Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelpe deg, sier Herren, din gjenløser er Israels Hellige.» Jes 41,14

 av Edvard Foss

Hvor er mor nå? Spørsmålet kom fra en ung jente som et år tidligere hadde opplevd å miste sin mor. Livet hadde måtte gi tapt for kreftsykdommen. Mor var borte.

 av Kurt Urhaug

I september måned har Israel markert tre av Herrens høytider. Dette er merkedager som jødene feirer hvert år. Høstens høytider har ikke vi som røde merkedager på kalenderen vår.

av Erene Solsvik Bruvik

Herrens høgtider: Basunklangdagen, Den store forsoningsdagen og Lauvhyttehøgtida. 

Av Jan Veiby   

«Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninnger!»  Sal. 103,2.

av Roald Evensen    ÅNDSHØVDING OG PRAKTIKER InnledningFor ca 30 år siden hadde undertegnende et stipend fra Hans Nielsen Hauges minnefond. Tiden brukte jeg til… Les mer »HANS NIELSEN HAUGE – 250 år siden hans fødsel

Av Håkon C. Hartvedt

Skulle jeg satt en overskrift over denne saken om Konrad Landro, ville det blitt: «Evangelist med oppmuntringens nådegave».

 av Konrad Landro, fra Arkivet

Han (Jesus) som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2.Kor 5,26.

Av Konrad Landro, frå Arkivet.

Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og de fulgte etter Jesus. Han finner først sin egen bror… Joh 1,41-42

Av Eivind Flå

1 Pet 4,10: «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.»

Av Bernt Falkum

 Det var da litt av et spørsmål, et spørsmål i alle fall noen er opptatt av, men først tar vi med en fortelling som har et viktig poeng.

På bildet ser me Johnn Hardang, Steinar Handeland og Kurt Urhaug.

Arbeidet med etableringen av TV12 Bedehuskanalen går stadig fremover. Her kommer en liten oppdatering.

Hver høst feirer jødene tre av Herrens høytider. Basunhøytiden er den første markeringen, og den var 7. september.

Av Ivar Gjerdi

«Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» Matteus 5, 13-16

Vi presenterer her to artikler av Carsten Line

Han hadde et ønske om å få stå i arbeid i Guds rike helt til det siste, Carsten Line. Dette ønsket fikk han oppfylt.

Av Johnn Hardang

I Dommernes bok i Bibelen står det en både spennende og tankevekkende historie fra den tiden Jefta var dommer i Israel.

av Knut Jensen

 “Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.”  Åp.1,3. 

 «Evangeliseringsgaven» blir hvert år sendt ut til alle våre abonnenter på ettersommeren. Likevel er det noe som er spesielt dette året. Og det spesielle heter Covid-19 eller Koronapandemien.

I august måned har det vært stor flytte aktivitet med Bladet Evangelisten.

I mars måned fortalte flere norske medier om arkeologiske funn i Judeaørkenen.

Av Arne Helseth-Dyrseth, Evangelisten 1. september 1965.

Den troende som ikke har lært å skjelne mellom sin stilling, tilstand og vandring, har neppe noen mulighet for å kunne leve et godt og lykkelig liv med Herren.

    Av Håkon C. Hartvedt   Vi fryder oss når folk blir frelst, og jeg har også hørt mange vitnesbyrd fra folk som forteller… Les mer »Begynt er ikke fullendt

Av Willy Morten Nilsen

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til menigheten i Efesus; han har en bønn for dem, hvor han sier at han holder ikke opp med å takke Gud for dem.

Bildetekst: TV bussen vil bli et kjent varemerke på stevner og møter rundt om i landet vårt. Fra venstre: Johnn Hardang, Per Sævik, Sven Gunvaldsen , Olav Hardang, Geir Jensen, Håvard Urhaug og Kristoffer Algrøy.

Juli måned er dager med ferietid. Men det er et ønske og starte med TV sendinger i løpet av 4.kvartal i år, og arbeidet med studioet i tidligere Sotra Bruk sine lokaler er i gang.

Midt i juli måned finner vi dette året «Tisha Be’av». Det er en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året.

Av Håkon C. Hartvedt

Foto: Edvard Kjelle har fått en viktig plass både på veggen og i hjertene hos Evangelistens Helping Hand ( EHH) i India. Bilde av Edvard Kjelle henger enda på leprasykehuset i Bomoru.

Etter at Edvard Kjelle tok et avgjort standpunkt for Jesus som 14-åring, ble det snart hans lyst og glede å fortelle andre det han selv hadde opplevd. Og denne ilden slukket ikke. Det ble en livslang trang for ham å granske Bibelen, hente ut nærende åndelig kost – og bringe den videre, på svært mange plan.

Av Edvard Kjelle, Arkiv

For en tid tilbake bodde jeg hos en litt eldre forretningsmann.

Av Sigmund Måge 

For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet. Og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 1. Kor. 15,53

Av John Roger Nesje

Har du opplevelsen av at din bønn bare når til taket? At ingen hører deg? Lurer du av og til på om Gud hører din bønn?

Romerne okkuperte Israel fra år 63 f.Kr. Fra den tid ble landet styrt av herskere og okkupanter fra fremmende land.

Av Knut Jensen

 “Mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser  Jesu Kristi herlighet.”  Tit.2,13.

Evangelisten 15 september 1961, Thor Stenseth

Det var i 1911 Evangelisten begynte å komme ut. Når vi da i år runder 50 års milepælen, kan det vel være på sin plass å ta et lite tilbakeblikk.

Blant de mange forfatternavn i sangboken vår, finner vi navnet Ole Brattekås, bondesønn fra Flåbygd i Telemark. En av sangene som bærer hans navn er sangen «Ren og rettferdig», skrevet med en blyantstump på låveveggen mens han arbeidet.

  Av Jan Veiby

 «Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!»  Matt. 8,10.

Det er skrevet og sunget mange sanger om Jerusalem. Det er ingen hovedstad som har et så rikt omfang av sanger. Det er to sanger vi kan nevne.

Av Ivar Gjerdi

«Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.» Jesaja 43, 18-19.

 «Gi akt» er et vel kjent ord, som brukes meget både i skrift og tale, særlig på utsatte og farefulle steder.

Av Eivind Flå

Jerm 29,5: «Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt!»

 Av Kurt Urhaug

I en av prekentekstene som er brukt nå i juni måned, er bibel teksten hentet fra Joh 3. Det er døperen Johannes som er i samtale med disiplene sine. Her omtaler han seg selv som brudgommens venn.

Den eldre delen av Jerusalem er omgitt av en stor mur. Muren med de åtte portene ble bygget på 1500 tallet av den tyrkiske sultanen Suleiman. Den eldste porten er stengt, det porten ut mot Oljeberget i øst, den Gyldne porten.

Av Ivar Gjerdi

«Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Matt. 16,21-23

Av S.O. Modalsli

Dersom vi er barn, er vi også arvinger. Om man tjener hos en mann i mange år, blir man ikke arving for det. Det er barnene som arver. Og til barn må vi fødes – ikke oppdras.

Av S.O. Modalsli

«Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!» Matt 25,6.

Av Johnn Hardang

En av de tingene mange kristne har til felles, er at enkelte vers i Bibelen betyr noe spesielt akkurat for dem.

 Av Knut Jensen

Den oppstandne og herliggjorte Kristus har nå vært i himmelen i snart to tusen år. Han er der for menighetens skyld – for enhver troendes skyld. Han lever sitt liv og utfører sin tjeneste i den himmelske helligdom. (Hebr.8,1-3). På grunn av vårt forhold til den nåværende verden er Kristi oppstandelse og tjeneste nødvendig for oss.

14.mai er det 73 år siden staten Israel ble gjenopprettet.

av Bernt Falkum

Overlege Gordon Johnsen (Modum bad) har sagt: ”Så lenge Jesus lever, kan ikke håpet dø!» Det er litt av en setning som vi kan ta med oss ut i livet, et liv som til tider kan være både komplisert og vanskelig.

Av Adolf Bjerkreim

 «Ingen av dere spør meg: Hvor går du hen?» Joh 16,5

I denne artikkelen vil jeg plukke fra emissæren og sangforfatteren Leonard Gudmundsen sin bok: «Glem ikke alle hans velgjerninger», utgitt på Luther Forlag i 1985. Gudmundsen forteller her om en stevnedag på Senja. Photo: Dreamstime.com

Av   Jan Veiby

«For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus»  Joh. 1,17.

«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.» 5. Mos 11,12.

Av Ivar Gjerdi         

«De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig. Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. – Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. – Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» Så gikk Paulus fra dem. Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.» Ap.gj. 17, 15-16, 22-23 og 32-34.

Av Chr. Brøvig

Slik taler Herren til Israel ved profeten Amos, (Amos 412). I det foregående vers står: «Jeg har omstyrtet steder iblant dere, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og dere ble som en brann reddet ut av ilden, men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.»

 Av Sigmund Måge

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom. 5,8

Av Audun Hjellvik.

Dei fleste som høyrer namnet får tankar, følelsar, assosiasjonar…. Men ingen menneskeskapning i denne verda har vel sett og forstått alt som hende desse timane som evangelistane refererar i bøkene sine.

Av Audun Myksvoll

Hin time i Getsemane!

Av A. Thompson

Les Matt. 26,30 t.o.m. 27,50 i enerom under bønn, takk og tilbedelse. Kristi lidelse var trefoldig; legemlig, sjelelig og åndelig. Den legemlige bestod i hudstrykning, tornekroning og korsfestelse. Den var stor.

 Av Tora Haarr Skeie

Så skal vi på nytt få feire påske, og minnes alt det Jesus gjorde for vår frelse. Det er stort!

Å salige stund uten like, Johs. 20 : 11 – 18.

 Av Edvard Foss

Det er sagt at vår tid, er en tid i stadig forandring. Det som var trygt og sikkert i går, er annerledes i dag. Og hva morgendagen vil bringe, «det vet ingen». For mange kan denne forandringen skape usikkerhet, utrygghet og bekymring med tanke på framtiden. Men midt i denne forandring i verden rundt oss, finnes det et fast holdepunkt, han som ikke forandres.

Av Ivar Gjerdi

«Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» Markus 12, 42-44.

«Jødenes påske var nå nær, og Jesus drog opp til Jerusalem. I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og deres bord veltet han.» Joh 2,13-15.

Av Bernt Falkum

Jeg hadde en god kamerat som var full av futt og godt humør, på tross av 10-12 hjerteinfarkt. Han ga aldri opp, selv om livet stadig hang i en tynn tråd, men livet seiret igjen og igjen.

Av Gustav Nielssen, Evangelisten September 1950

«Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høyt sitt hode.» Salme 110,7

Av Eivind Flå

Job 8,7: «Din forrige lykke vil bli liten mot din nye lykke, for den skal være veldig stor.»

Av Jan Veiby

«Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! (4 Mos. 6,24-26.)

Jerusalem har en mengde historiske bygninger og kjennemerker. Like innenfor Jaffaporten finner vi Davids tårn.

Av Ivar Gjerdi

«Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.»

Av C. T. Dyrnes

«Så fatt et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus, hvem himlene skal huse, inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn.» Apg 3,19-21

Av Johnn Hardang

 Vi startet med ny andaktsbok hjemme også dette året. Gjennom hele 2020 har vi lest Edin Holmes andaktsbok, For hver dag, fra 1928. Sammen med Haldis Reigstad nyeste bok, Mandeltreet. En strålende kombinasjon, forresten.

Av Kjell Furnes

Vi kjenner igjen sitatet frå presten Sakarias sin lovsong i Lukas 1. Den oppmerksomme bibellesar vil merke seg at Gud i sitt ord ofte tek i bruk himmellekamar for å synleggjere sine evangeliske sanningar.

Her er reiseruten til Johnn Hardang og Kurt Urhaug pluss noen andre arrangementer, om ikke koroniaen stopper dem. 

Da Gud satte Abraham på prøve ble brennofferet laget på Moriafjellet i Jerusalem.

Av Ivar Gjerdi

Dr. Alexander Duff var en skotsk presbyteriansk misjonær (1806-1878), og en pioner innen kristen utdannelse i India. Han var også en framtredende leder for verdens misjonærbevegelse i sin tid.

Av Mons Teigland

Et dikt til morsdag 14. februar.

Av Håkon C. Hartvedt

Jeg leste en gang om et spesielt friluftsmøte, eller rettere om en mann som egentlig ikke ville delta på dette møtet, men som holdt på med et arbeid i nærheten.

Av Roald Evensen – forkynner i Indremisjonsforbundet

På en av mine reiser høsten 2020 besøkte jeg Uskedalen i Kvinnherad. Jeg bodde i et hjem med lange gode røtter til misjon og utbredelse av Guds ord. Hjemmet hadde tidligere huset misjonslederen Tormod Vågen (1903-1970), mangeårig leder i NLM.

Mandeltreet blomstrer i Jerusalem. Foto: P. Norberg

Jerusalem er Israels hovedsted. Når en vandrer i byen, opplever en at det er ulike deler.

Av Bernt Falkum

Den danske biskopen Georg S. Geil forteller om en prest som en gang lot sitt ferdige konfirmant-kull svare skriftlig på noen spørsmål. Et av spørsmålene lød slik: Hva tror du jeg har villet med disse konfirmasjonstimene? En av konfirmantene svarte: «Du har villet lære oss at Gud aldri kaster oss på dør når vi kommer.» Godt svart!

I en radioandakt hørte vi om en dame som ønsket seg en jobb der hun kunne være til mer glede for sine medmennesker. Ønsket ble oppfylt. Hun ble ansatt i Norsk Tipping A/S, og hennes oppgave ble bl.a. å kontakte heldige vinnere.

av Cecilie Urhaug

 I den fantastiske bibelen vår kan vi lese om en mann som heter Bartimeus. Ikke den første du hadde tenkt på at det stod om i Bibelen, sant?! Nei, for det står ikke veldig mye om han. Men det lille som står kan fortelle og lære oss noe.

 Av Sigmund Måge

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 2. Kor. 4,16.

av Per Tveten Ja, ja. Nytt år igjen! Også dette året må jeg møte akkurat sånn jeg er, og med den jeg er. Livet mitt.… Les mer »Mitt livs vern