Av Konrad Landro

”For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Rom 5,10.

Dette uttrykket finner vi her i forbindelse med Jesu liv. ”…skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.” Denne vidunderlige sannhet er så viktig og dyrebar for troende mennesker at ingen bør gå glipp av den. Dersom du får nåde til å se hva Jesu liv betyr for deg, vil du frigjøres fra alt selvstrev og slutte med å forbedre den gamle Adam.

Av Eivind Flå

Gal 5,1: ”Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.”

Ifølge det amerikanske Pew Research Center lever drøyt 2/3 av verdens innbyggere i land med begrenset trosfrihet. Svært mange av Jesu etterfølgere har derfor erfaringer av forfølgelse og store prøvelser i sine liv. Vi lever uten tvil i et av verdens mest frie land. I år feirer vi 200 år siden vi fikk vår grunnlov. 17. mai er sannelig en frihetsdag som er verd å markere!

Landet vårt er kledd i nasjonale farger. Det livner i lunder og solen varmer. Vårtegnene forteller at sommeren kommer. Trærne blir kledd i den fineste vårdrakt. Fjelltoppene pryder seg med den hvite snødrakten. I mange hjem blir norske flagg tatt frem. Det heises på balkonger og flaggstenger. Vi er et privilegert folk som nå feirer 200 års jubileum av grunnloven vår. Mennene i Riksforsamlingen på Eidsvoll ønsket at nasjonen vår skulle være under det korsmerkede flagget. Vi er fortsatt i bønn om at folket vårt må være inn under Guds beskyttende og ledende kors.

 

Av Johnn R. Hardang

Det norske folk har to øyenstener: Bibelen og Grunnloven.

 

Slik er det ofte sagt. Og det med rette. Bibelen er Guds evige lov. Grunnloven uttrykker de verdier som skal prege det norske samfunnet. Bibelen er grunnleggende norm. Grunnloven er den aktualiserte norm. Og både som kristne og som nordmenn er vi forpliktet på begge deler.

 

Det var elleve disipler som satt for stengte dører i Jerusalem. De var redde for jødene. Ingen visste hva som ville skje videre! Disiplene hadde vært i følge med Jesus i tre år. Nå var han borte. Men samtidig hadde Jesus sagt at han ville stå opp igjen den tredje dagen. Det ryktes at graven var tom. Peter og Johannes hadde selv vært der og sett. Maria hadde også pratet med Jesus!