Av Johnn R. Hardang

Jeg besøkte Vestnes i Romsdal for et par måneder siden. Det var bibelhelg på bedehuset med hovedtema: Kongen kommer!

Temaet var valgt fordi helga innledet adventstiden 2014.

Vi brukte hele denne helga til å gå på maleriutstilling i Profeten Sakarias’ Bok. Sakarias er kalt adventsprofeten i Det Gamle Testamente. Og grunnen til dette er hans sterke forkynnelse av Messias, frelserkongen som skal komme: Først i ringhet for å bli forkastet av menneskene. Siden enkelt og stille hver gang Ordet om Jesus blir forkynt. Og endelig i herlighet, for å ta seg av et lidende Israelsfolk og en fortapt menneskeslekt.

Jesus er stedfortrederen. Han døde i mitt sted.

Vi mennesker kan ha noen favoritter. Det er noen vi liker bedre enn andre og gir dem større oppmerksom. Dette kan være på grunn av kjærlighet, eller det er andre motiver.

Ingen har større kjærlighet enn at han gir sitt liv for sine venner. Det gjorde Jesus for deg!

Av Asbjørn Kvalbein

En rabbi – en jødisk åndelig leder – ble en gang spurt av en elev om et ord som står i Skriften: «Så legg dere da disse mine ord på hjerte og sinn …» 5Mos 11,18. Hva betyr dette i praksis? Hvorfor blir det sagt at vi skal legge ordene på vårt hjerte? ville eleven vite.
Den kloke, gamle læreren svarte: «Mennesket har ikke kraft til å legge den guddommelige læren direkte inn i hjertet. Alt vi kan gjøre, er å legge den på overflaten av hjertet, slik at når hjertet går i stykker, så faller ordene inn …»

Av Sigmund Måge

”Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.”

Salme 119,147.

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi legger merke til hvor viktig vårt forhold til Guds Ord er. ”Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.” 2Tim 3,16. Ikke bare noe, men hele Skriften er inspirert eller innblest av Gud.

Av Ivar Gjerdi

Noen vil huske at det for noen år siden var en TV-serie på NRK som het ”Ditt livs sjanse”. Det ble fristet med store pengepremier, og noen var så heldige å få hjelp til blant annet å få slettet deler av sin gjeld og dermed sikre seg en bedre økonomisk situasjon. De fleste av oss blir stadig minnet om viktigheten av å trygge framtiden, ved blant annet å skaffe seg gode pensjonsordninger og forsikringer, og gjerne best mulig avkastning på eventuell kapital. Tilbudene markedsføres med stor intensitet.
Vi sørger på alle måter for den menneskelige og materielle siden ved livet. Det opptar oss mye. Men hva med den åndelige beredskap og trygghet? Den siste søndag i kirkeåret, som kalles domssøndagen, handler nettopp om dette.