Englane p hyrdemarka«Fra arkivet:

Chr.Brøvik. Evangelistens julehefte 1941»

 

«I dag er det født dere en frelser.» Lk 2,11.

 

Slik lyder julens budskap! Dette budskap er det som har skapt juleglede på jorden for slekt etter slekt.

 

Det har gitt svar på menneskehjertes dypeste spørsmål; for julens budskap er Kristus.

 

I en krybbe i en stall i Betlehem ligger et lite hjelpeløst barn. Stille har det kommet inn i verden, men i dette barnet gjemmes det store under som kan gi et fredløst hjerte fred. Det bærer hele Jesu liv vitnesbyrd om

.

Derfor, ufrelste, er julens budskap et budskap til deg. Ta imot Guds gave som han har gitt oss alle i Kristus. Slå deg ikke til ro med å høre om julens under, men følg hyrdenes eksempel og se – se selv det under Gud har gjort.

 

 

av Johnn HardangVelkommen hjem

 

For noen måneder siden besøkte jeg Grenlandsområdet i forbindelse med en del radiomøter. Og mandag 2.mai var jeg blant annet på formiddagstreff i Hauges Minde, Normisjons storstue i Skien.

 

På dette formiddagstreffet sto en kvinne fram og leste et dikt som berørte meg. Linerla hette diktet som var formet som en bønn.

 

I dag har jeg lyst til å gi diktet videre til deg:

 

LINERLA

Herre, jeg er så glad for at du har skapt linerla!

Når jeg henter avisa tidlig på morgenen,

så kommer linerla trippende på plenen

og likesom hilser på meg!

Det er så koselig.

Men det er en ting jeg lurer på.

Når høsten kommer, flyr den flere hundre mil

til et varmere land.

Men når våren nærmer seg, letter den på vingene

og flyr tilbake til det samme stedet hos oss!

av Lillian NedlandJesu velkomst

 

Jeg vil fortelle en historie som jeg hørte på et møte for noen år siden.

 

Det skulle være misjonsmøte, og predikanten hadde talen ferdig. Han pleide alltid være godt forberedt. Bedehuset lå et stykke fra der de bodde så han og konen måtte overnatte på et hotell.

 

Da de skulle legge seg om kvelden, kom ordene fra Rom 8,1 til ham: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»Predikanten undret seg,- for det var et misjonsmøte han skulle tale på. Senere på natten våknet han og det de samme ordene kom til ham på nytt. Dette skjedde også neste morgen.

Da skjønte han at det var Gud som ville han skulle tale over dette skriftsted.

 

Han kunne ikke tale om misjonen, - han måtte legge om hele talen. Det var dårlig med tid for å forberede seg på ny tale. -Nå må du være helt stille i bilen og ikke prate, sa han til sin kone! - for nå må jeg være i bønn og Den Hellige Ånds ledelse når vi kjører til møte.

 

Det var mye folk på møte, og han måtte si at han ikke kunne tale om misjonen. For det var ordet fra Rom 8,1 han var blitt spesielt ledet til å tale om.

 

Blodstryking drkarmav Kurt Urhaug

 

Familien er Guds gode ordning som gir trygghet for små og store. Hvert hjem er en celle hvor en bygger landet og nasjonen på. Hjemmet og familien er bæreelementer for landet

.

Israelsfolket gir oss mange forbilder. «Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus.» 2Mos 12,3.

 

Det er første gangen Israel blir omtalt som en menighet. Tidligere var det patriarkene, men nå er folket en nasjon. Byggemodellen er hjemmet! Noe av det første som blir sagt til folket, er å ta seg ut et lam. Det er hvert hjem som har ansvar for dette. Det er far som har ansvaret for å finne lammet som skal brukes til høytiden. Det er første gangen dette blir sagt, og det har å gjøre med utgangen fra Egypt.

Bibel oppsltt 3I Bladet Evangelisten nr.18 var det en omtale hvor statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, besøkte skolene i landet og årets studenter. Her ble studenter oppfordret til å lese og studere Bibelen. Fra statsminister ble det sagt: "I den boken finnes grunnlaget for hvorfor vi er her, hvorfor vi har kommet tilbake hit, og hvorfor vi blir værende her."

Sitatet viser at Statministeren i Israel er kjent med det profetiske ordet.

 

Grunnlaget

Grunnen til at staten Israel er en realitet, har å gjøre med at Gud har gitt jødene et land. «Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat...» 1Mos 15,18. Dette blir lovet på nytt til Isak og Jakob. Gud er alene forpliktet på avtalen. Det er ingen gjensidig forpliktelse, men Gud selv tok hele ansvaret for at alt skulle bli oppfylt.

«Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer 31,35.