Av Håkon C. Hartvedt

 

Krybba og vinduFor en tid tilbake fikk jeg en melding gjennom fra et menneske i sterk nød. Jeg kjente vedkommende fra før, men vi hadde ikke snakket sammen på mange år. Men meldingen levnet ingen tvil om at melderen var i nød. Jeg skrev derfor tilbake at jeg ville stikke innom så fort jeg kunne.

 

Det gjorde jeg også, og jeg møtte et glad og takknemlig medmenneske, og vi fikk en god, åndelig samtale, som der og da løsnet mye av trykket vedkommende kjempet med.

 

Det som gjør at jeg trekker denne historien fram i denne andakten, var ordene som møtte meg da døren ble åpnet: -Tenk at du kom!, lød det.

 

Mange ganger har jeg tenkt det samme når jeg har lest julens budskap. –Tenk at Han kom! Det var så visst ikke noen selvfølge.

 

For hvem var det Han kom til. Prektige og fine mennesker som hadde alt på det tørre? Flotte folk som levde fullkomment og helt etter Guds bud, og derfor var verdige til et besøk fra Himmelen?

Verdensrommetoversatt av Karl Weld

Fra arkivet - Mars 1950

 

I denne tid da utviklingslæren er sterkt framme i dagens diskusjon og der er skrevet spaltelange artikler om evolusjonsterorien og dens forhold til kristendommen, kan det være av interesse å se hva Darvin selv mente da livskvelden hans var kommet. Klippet er hentet fra «Svenska Sendebudet» og har krav på pålitelighet.

 

Vi kan meddele følgende, som lady Hope 1915 skrev i den amerikanske «The Watchman Examiner» om sine personlige inntrykk av Charles Darwins religiøse liv.

 

Det var en av disse herlige høstkvelder, som vi i England nyter så meget av, da jeg ble spurt om jeg ikke ville besøke den velkjente professoren Charles Darwin. Han var nemlig noen før sin død nesten stadig bundet til sykeleiet. Hans høye panne og vakre ansiktstrekk syntes lyse opp av glede da jeg trådte inn i værelse. I den ene hånden sin holdt han en åpen bibel og med den andre pekte han på den herlige utsikten fra vinduene. Bibelen studerte han alltid.

BetlehemI adventstiden minnes vi på nytt høytiden som kommer. Vi skal minnes Jesus sitt komme til Betlehem i Israel.

 

Josef og Maria måtte reise fra Nasaret i Galilea til Betlehem fordi de var av Davids hus og ætt.

 

Betlehem var en by i Judea og er ca 10 km sør for Jerusalem.

 

I Bibelen blir Herodes blir omtalt som en konge i Jødeland (Lk 1,5). Det var romerne som okkuperte Israel da Jesus ble født.

Elimelek og No'omi flytte med sine sønner fra Betlehem i Juda til Moab. Oppholdet ble ikke slik de hadde håpet. Etter en stund flyttet No'omi og Rut tilbake til Betlehem. De var begge enker. Rut var svigerdatter til No'omi.

 

Ute på Betlehemsmarkene møter Rut Boas. Hun sanker bygg på åkerens hans. Boas er oldefar til David, Israels store sanger og konge.

stearinlysAv Roald Evensen

 

Dette er en sann og selverfart historie fra et førjuls møte i en bygd i Nordhordland for noen år tilbake.

 

Bedehuset var pyntet og fullsatt av mennesker i alle aldre,- det var advent og god førjulsstemning. Kaffen var alt traktet og småkakene lå der og ventet på å bli spist av julekake elskere. Er det ikke noe som heter at julekaker smaker best før jul? Mulig det ble servert syv sorter.

 

Hele kveldens fest var nøye planlagt av stedets forsamling og kveldens andakt var det faktisk lagt ned en del arbeid i med tanke på å visualisere budskapet. Adventssangene var sunget og møtelederen introduserer kveldens andaktsholder.

 

Plutselig og uten forvarsel ble det helt bekmørkt i rommet. Noen menn stormet til sikringsskapet. Skrudde, bøyde hendler men fortsatt ikke tegn til lys. Sekunder i mørke ble til minutter. En av møtelydens lyse hoder kikker ut over bygden. Det er ikke lys noen steder i kveld formidler han ut i rommet. Da var saken klar. Alle var i mørke! Alle var uten lys! Alle slet med å se klart! Alle kjente på det usikre og ubehagelige som mørke representerer. Mulig det satt noen skikkelig mørkredde i bedehuset denne kvelden som trakk sin noe redde kropp nærmere en de kjente seg trygg hos.

"Fra arkivet - av Konrad LandroKrybba lys fr Himlen

 Evangelistens julehefte 1978"

 

Det finnes mange betydningsfulle ord og uttrykk i Bibelen som vi ikke legger særlig merke til. I overskriften finner vi to av dem.

 

1. Guds enbårne Sønn

 

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh 3,16.

 

Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Joh 1,14.

 

Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden…” 1Joh 4,9.

 

Å være enbåren vil si at denne har ingen søsken. Han er alene. Enebarn er de blitt kalt.