Mange kvelder kan vi se at nattens dugg har kommet. Bilen eller hagemøblene er helt dekket av dugg. Den kom så stille. En la ikke merke til at den kom. Om morgenen kan teltduken være gjennomvåt. En hadde hørt om det hadde regnet, men duggen gjør sin gjerning i det stille. «Det skal komme vann til mine røtter, og nattens dugg skal falle på mine grener.» Job 29,19.

Det er noen høststormer som nå vil komme. Det hører årstiden til. Storm kan være så mangt. Når livet blir komplisert og problemer tårner seg opp, da kan hverdagen blir noe vindfull.

Av Johnn R. Hardang

 

For noen dager siden leste jeg noen ord i en andaktsbok, skrevet av den tyske teologen Martin Niemöller. Ordene ble skrevet etter at han var dømt til åtte års fengsel i konsentrasjonsleir, som en av Adolf Hitlers personlige fanger:

Først kom de for å ta kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de for å ta jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde.

Da de kom for å ta meg, var det ingen igjen som kunne protestere.

For noen år siden var jeg i et bryllup på Gjennestad, en kristen videregående skole i Vestfold. På en av glassdørene i hovedbygget sto det skrevet en setning på elleve ord, den korteste og beste prekenen jeg hørte den sommeren:

Hvis du ikke står for noe, kan du falle for alt.

 

Av Eivind Flå

Klag 1,12: ”Går det dere ikke til hjerte, alle dere som går forbi på veien? Sku og se om det finnes en smerte lik den smerte som er voldt meg, den som Herren har bedrøvet meg med på sin brennende vredes dag!”

Klag 1,12 er ord fra den gråtende profet. Folkets frafall og ulydighet lå på ham dag og natt. Det var som et ulegelig sår. Smerten ble uutholdelig. Om dette ordet gjelder Jeremia, kan det med rette også anvendes på Jesus. For smerten som voldte ham er større enn noen annen smerte.

Det er høytid i Israel, Herrens høytid. Det er påske, pinse eller løvhyttefest, og høytidene skulle feires i Jerusalem. På vandringen lyttet de ikke til musikk på øret, men de sang selv. Det ble lettere vandring når en kunne synge fellessangen: “En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre.