av Roald Evensen

 

 ÅNDSHØVDING OG PRAKTIKER

Innledning
For ca 30 år siden hadde undertegnende et stipend fra Hans Nielsen Hauges minnefond. Tiden brukte jeg til å tilegne meg en mere grundig innsikt i hvem var Hans Nielsen Hauge og hva betydde han for sin samtid og for etterslekten. Det ble noen spennende uker med tilegning av ny kunnskap om denne spennende reformatoren. Flere samlinger ble arrangert med fokus på Hauge etter endt studie.

Hans Nielsen Hauge ble født på gården Hauge 29 mars 1771. Stedet var Tune på Rolvsøy i Østfold. Han ble ingen gammel mann. Han døde 3 april 1824,- 53 år gammel. Han vokste opp i en heim der kristen troen sto sterkt. Her var bibel, salmebok, Luther og Johan Arnt den daglige påvirkning. 10 av sine beste år satt han fengslet.

1 Hauges samtid og oppvekst på 17 og 1800 tallet.

Hans samtid var preget av stor forskjell på fattig og rik. Det var store standsmessige forskjeller. Folk fra embeds standen giftet seg med folk fra samme stand. Bønder med bønder, og husmannsfolk med husmannsfolk. Det daglige liv var preget av nøysomhet og mye slit for det daglige brød.

Hans var tidlig ute i tungt arbeid. Ved flere anledninger holdt han på å forulykke ved drukning under arbeid som barn. Han så det som et tegn fra Gud at han ble reddet. Hans oppvekst var preget av tungt arbeid,- dette fulgte han livet ut. Religiøse «grublerier» preget en stor del av hans oppvekst. Foreldrene var strengt religiøse,- ofte benevnt som lesere .Mye av barndommen brukte han til bibellesning. Dette gjorde han til en tidlig vakt person, som igjen skapte brytningstider i den unges liv.

På tross av bibellesning og «vekkelse»,- prøvde han også etter eget selvvitnesbyrd syndens liv. Hva denne tilstanden innebar er vanskelig å sette ord på ut fra og ikke minst definere ut fra dagens tenkning.

2 Kallsopplevelse og åndsopplevelsen

5 april 1796 ble en merke dag i Hauges liv. Han var da passert 25 år og var ute på åkeren og pløyde. «Jesus din søte forening å smake» kom over hans lepper. Under sangen vitner han senere om at der og da fikk han et indre kall og en fornemmelse av en sinnsforandring. Han vitnet senere om at denne opplevelsen bar preg av tungetale og endret hans personlighet som igjen gav han frimodighet.

«Den som vil gjøre Guds vilje skal få kjenne om læren er av Gud» siterte han ofte.

Hauge fikk aldri noe ytre kall. Han gikk ut drevet av sitt indre kall og overbevisning,- Guds kall! Derfor ble han ofte betraktet som en svermer i sin samtid.

«Følg Jesus» ,- var hans siste ord til sine venner. Dette var også hans livskall. «Lyde Gud mere enn mennesker» var også hans livsmotto og rettesnor. «Mitt kall er at elske Gud og min neste» uttrykte han ofte.

3 Lekpredikant utsendt av Gud

Åndseliten på 17-1800 tallet var presteskapet. Etter Dansk/Norsk lov var det forbudt for andre enn prester å samle mennesker til forkynnelse. De fleste  prester i datidens Norge var utdannet i Danmark og Tyskland og var i høy grad liberale or rasjonalistiske. De var ritualforvaltere og ordgyterede de fleste.

Konventikkel  plakaten ble Hauges bane. Dette var Dansk lov som så dagens lys i 1741 og ble opphevet i 1842. Dette var en lov som skulle sikre ro og orden,- hindre politisk og religiøs utglidning. Loven forbød lekfolk å holde politiske og religiøse sammenkomster. Slike samlinger ble betraktet som en fare for rikets sikkerhet. Derfor var det både radikalt og ulovlig det Hans Nielsen Hauge nå gikk inn på.

4 Hauge som reformator og foregangsmann

Han tok tidlig i bruk det skrevne ord. Dette var unikt og nytt av en etter tidens tenkning ikke lærd. Få kunne lese og så nytten av det. Han dristet seg til å skrive bøker. Den første hadde tittelen « Betraktning over Verdens Dårlighed». Tvilen knugde han sterkt om han skulle våge denne bokutgivelsen. Han ba faktisk Gud om å ta kallet vekk fra han. Det ble en stor kamp for å få noen til å trykke. Ved å se på trykkeri arbeiderne lærte han etter hvert selv mye om trykke kunsten. Det første manuset mistet han, men blesenere funnet igjen. Han drev sitt eget forlag og bandt ofte bøkene inn selv. Jeg har selv en gang holdt i mine hender en bok utgitt av Hauge. Et underlig uttrykk i språk og form preget hans bøker. I alle hans bøker står det:» Skrevet av en ringe Bondesønn». Han skrev i alt 33 bøker. Trykt i 80 opplag og i 300 000 eksemplarer. I  1805 ble alle bøker inndradd av staten.

Hauge varet åndsgeni med begge beina på jorden. Hans virke strakk seg i hovedsak over 8 effektive frie virkeår. Fra 1799 til 1804. Da hadde han vært innom nesten alle bygdelag i Norge.

5 Fengslingstid og anfektelsestid

Før den lengste fengslingsperioden hadde han flere ganger vært fengslet for kortere tid. Bergen var på mange måter et «fristed»  for Hauge. Her tok ofte biskop Johan Nordal Brun han i forsvar. Fra fengslingen  i Trondheim i 1799 skriver Hauge en salme på julaften. Her satt han sammen meden venn.

«Jeg er hos Gud i nåde , hvad skader Verden Mig. Lad kun den store Vaade alt bruse med sin svig, og mit Legem binde, ned i det inderste Hul, så skal dog Aanden vinde og holde glædelig jul.»

Han satt stort sett sammenhengende i fengsel i Kristiania fra1804 til 1814.Det var biskopen Peder Hansen som sørget i stor grad for fengslingen ,-pluss Grev Molkte. Etter mange harde år i fengsel var Huge en nedbrutt og slitt mann. Han var »slått» men ikke »utslått».

Periodevis ble han sluppet fri. En gang for å utvinne salt. Det var salt mangel  i landet. Han fikk også »perm» for å besøke en venn og forretnings mann i Oslo.

To personer gikk til fots fra Bergen til Oslo for å besøke han i fengslet. De fikk ikke snakke med han. De ble stående utenfor sellevinduet og synge . Kun en lysstråle fra hans selle nådde de besøkende.

600 vitner ble innkalt til rettsaken mot Hauge,- som selvfølgelig tok lang tid. En skamplett i Norsk rettshistorie.

6 Åndsverk og håndverk

Hans Nielsen Hauge var på mange måter det vi på «vestlandsk» kaller er «grissler» . Han var over det normale kreativ og pådrivende for å gjøre livet bedre for sine medmennesker. I dag ville vi kalle dert grynder og diakoni virksomhet. Han drev en betydelig handels virksomhet, ofte med fartøyer ut i fra sin handels virksomhet fra Bergen. Noen ville i dag påstått at han var litt «hyper» og «arbeidsnarkoman».

Det han i gang satte var ikke bare for vinnings skyld. Det var for å «lyse for menneskene» som han så ofte utrykte det. Hans motiv var å hjelpe enkelt mennesker med praktiske oppgaver. Mange har undret seg på hvordan han klarte å forene åndsarbeid og handelsvirksomhet.

7 Hans N Hauge og Askøy

Jeg er fra Strusshamn på Askøy nær Bergen. Her var det en betydelig påvirkning fra Hauges virksomhet. I sentrum av bygden står det utstilt en møllestein til minne om Hauge og hans venner. Han kom til Strusshamn i 1803. I 1804 kjøpte han går og grunn til noen venner, og satte i gang tre møller. Der i blant var Hauges søster og svoger., samt en  Ole S Berg. Mye kan tyde på at sistnevnte var en som tidligere hadde slitt med livet sitt. Det ble et levende Haugiansk samfunn i Strusshamn og på Askøy forteller historien. Dette fikk både religiøs og politisk betydning. Rundt ca 1840 skulle det første kommunestyret ta stilling til religionsfriheten. Da svarer kommunestyret :» Vi har ingen merknader». Mange tolker svaret fra Askøy ang opphevelse av konventikkel plakaten Hauges innflytelse og påvirkning.

Det frie misjonsarbeidet på Askøy fikk tidlig start. NMS startet opp i 1847,  fem år etter konventikkel plakatens opphevelse i 1842. Indremisjonsarbeidet startet opp i 1869. Hans mange brev til venner i «Strusshamn , Bergen og Sunnfjord» vitner om sterke bånd til disse stedene. Han hilser ofte til venner på navn. I ett av sine brev datert 27 mai 1814 hilses det også til Ask på østsiden av Askøy.

Han uttrykte seg svært personlig i brevene, som i brevet til «venner i Bergen» i 1817:» Jeg har nu en tid vært lunken i bønnen. Min svakhet i bønnen kommer av hovmodighet, lettsinn, verdens sorg og begjærligheter, -som omveksler og kveler det Åndelige. Hils til Peder Strusshamn.»

Han skrev også brev fra Strusshamn i 1804,- det var i juli. Dette tror vi var siste gang han var på Askøy og i Bergen. Han reiste sørover med jekten « Forsøget», og havnet i Kristiansand der fengsel ventet han.

8 Hauge og hverdagskristendom

Kristen kjærlighet og tro i praktisk liv var Hauges varemerke. Han tjente til tider godt med penger. Mye lyktes for han og hans vennekrets. Han var en flittig brevskriver, og mange av hans brev ble kopiert og sendt videre. I et tilfelle opplevde han at en av skutene han disponerte forliste. Alt han disponerte brukte han til å hjelpe andre venner, da ofte med tanke på at de skulle kunne starte og drive en selvstendig virksomhet som kunne gi levebrød for dem selv og andre.

Norge hadde ingen bank. Vi fikk vår første bank i 1816. Hauge viste stor barmhjertighet uten å ha motiv for gjengjeld. Det var ingen renter der i gården.

Han ville ta av prestelønnen og gi til lærerlønnen . Han var den først nordmann som talte for inntektsregulering på sosiale premisser. Lønnede predikanter var uhørt. Alle skulle arbeide med sine hender. Hans siste år på gården Bredtveit ble et senter for gjestfrihet.

Hauge fremstår ofte mere som mild en hard og steil. I stedet for» å lete etter feil hos andre, bør vi granske oss selv», uttrykte han ofte. Han fryktet hat og hevn. Derfor lot han seg ofte fengsle uten motstand.

Hans Nilsen hage hadde sin familie som støtte og hjelp. En sønn av han ble av alle ting prest. Litt underlig med tanke på all den motstand Hauge opplevde fra presteskapet.

9 Hans N Hauge og kvinnene

Få har løftet frem kvinnene slik som Hauge. Det var mange betydelige kvinne skikkelser i det Haugianske miljøet. Mange av dem sto sterke mentalt og åndelig alt som 20 åringer. Hauges teologiske kvinnesyn er ikke lett å definere i dag. Samfunnet i Hauges samtid var mere preget av « Standsdiskriminering» enn «Kjønnsdiskriminering». Han ble en foregangsmann for kvinner i utradisjonelt arbeid. De ble oppdratt til å klare seg selv, spesielt de med menn som var mye borte.

Det fortelles videre at kvinnene var grundige med Guds ord, og deres sang preget sterkt virksomheten.

10 En spesiell haugiansk kvinne fra Bergen

Margareta Lusia Myller, først gift med Martin Gørbitz. Siden gift med Frantz Anton Pytter. Hun ble kaldt «Sandvikens dikter og forfatterinne». Hun gjorde et betydelig arbeid for de spedalske i Bergen. Hun var også en av de første kvinner som skrev offentlig i aviser og blader. Hun ville starte skole (arbeidslære) for ungdom. En betydelig skikkelse i Bergens haugianske miljø.

11 Haugianske politikere og haugiansk politikk

Tre særpregede haugianere var med på Eidsvoll i 1814. Vi kjenner i alt 18 haugianske politikkere bare i Hauges levetid. De som for en vesentlig innsats i «bondeopprøret» som førte til en betydelig forskyvning av makten i det Norske samfunnet. De haugianske lederne var elsket av folket, men også foraktet av de geistlige. I et av sine brev til venner i Bergen skriver Hauge i et PS:» Kommer nogen av dere til Stortinget?». Mulig han så frem til en visitt.

Hauge talte radikalt og nedsettende om latskap. Noen mener hans sterke politiske og samfunnsmessige engasjement var bunnet i tanken om  at latskap bygger ikke landets velferd.

12 Hans N Hauge som «martyr» og hans venner som «blodvitner».

I 1799 fortelles det at Nils Iversen Ris ble tatt av dage bare 20 år gammel. Han var på tross av sin unge alder en modig og frimodig kristen og haugianer. Etter et møte på kirkebakken, ble det for mye for geistligheten.  De tok han til side, bandt han til hesteskyssen som deretter galopperte flere kilometer med Nils på slep. Dette sprengte han helt, med døden som følge. Prosten ble aldri straffet for ugjerningen.

Det vitnes også sterkt om en kvinne ved navn Sara Ousten. Da Sara sto i en forsamling og sang, kom prosten farende inn.  Tok sangboken fra henne, kastet den på ilden. Deretter fikk Sara noen kraftige ørefiker. Hun felte ikke en tåre, og sto ellers helt uanfektet. Historien beretter at Sara ikke gikk prosten i møte med ord eller grep. Dette resulterte i at prosten gikk gråtende ut.

Hans Nielsen Hauges «martyrium» ble en spire til nytt åndelig liv i landet vårt. Ja vi vi kan faktisk si Norden, for han besøkte også Danmark og Sverige flere ganger.

All historie vitner om at de dummeste myndigheter kan gjøre, er å hindre og sperrereligiøse ledere inne. Da vokser virksomheten. Hans Nielsen Hauge og hans venner fikk sin del av myndighetenes grådige svøpe over livet sitt. Enda underligere blir det når det ofte var landets presteskap som sto i spissen for motstand og forfølgelse. En historisk skamplett.

13 Ytre motstand- indre kraft

Haugevekkelsen som den ofte blir kalt ble en landsvekkelse,- religiøst, sosialt og politisk. Få eller ingen har fått bety så mye for folk og land som bondesønnen fra Rolvsøy . Til og med Nordiske sosialister roser Hauge. Noen kaller han et geni. Noen mener at han er den største Norge har fostret nest etter Olav D Hellige.

Hauge var en samfunnsbygger av dimensjoner. En ordets mann og alltid med diakoniens praktiske blikk som løsning på enkeltmenneskers utfordringer. På sitt dødsleie og i sine siste levedager satt han i sengen, vendt mot døren til rommet. Han ville alltid være beredt til å gi de mange besøkende et Guds ord. Sin siste hilsen til sine venner lød slik:

FØLG JESUS!

Carl Fr Wissløf sier om Hans Nielsen Hauge: « Han var ikke noe feilfritt ideal, men han var lydig mot det Himmelske kall».

Til oss troende i dag er fortsatt oppfordringen fra Hauge aktuell,- FØLG JESUS!

 

 

 

 

 

Av Håkon C. Hartvedt

 

Skulle jeg satt en overskrift over denne saken om Konrad Landro, ville det blitt: «Evangelist med oppmuntringens nådegave».

Av Konrad Landro, frå Arkivet.

Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og de fulgte etter Jesus. Han finner først sin egen bror... Joh 1,41-42

 av Konrad Landro, fra Arkivet

Han (Jesus) som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2.Kor 5,26.

Av Eivind Flå

1 Pet 4,10: «Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.»