Av Kurt Urhaug
Mai er nasjonalmåneden. Vi markerer både vår frigjøring og vår grunnlov. Dette er viktige merkedager for hjemmet og fedrelandet. Vi har et fedreland med fredstid. Rundt oss er det krig og rykter om krig, men vi har friheten til å løfte vårt korsmerkte flagg til topp i alle våre hjem og offentlige bygg.
Av Edvard Foss
I de fleste bygder, gjerne i nærheten av en kirke, står en bauta, et minnesmerke med et eller flere navn innrisset. Årstallene etter navnene er gjerne 1940 til 1945. Det er navn på menn og kvinner som forrige verdenskrig gav sitt liv for fredens sak. Noen omkom på havet, andre i konsentrasjonsleirer, andre igjen «falt i kamp» eller i tjeneste for hjemmefronten. Felles for dem alle er at de ofret sitt liv for vårt lands frihet.
Av Synnøve Andersen
Etter ca. 3800 år fikk denne patriarken navnet sitt nevnt og skrevet i nyheter over hele verden fordi noen av disse folkene ville normalisere forholdet til hverandre.
På den nordlige delen av Israels lange kyststripe kommer vi til Akko. Den er omlag 25 km nord for Haifa. Den vakre byen Akko er en av verdens eldste byer og har et imponerende festningsverk. Her er det et mylder av ruiner som forteller om de ulike perioder av mennesker gjennom århundrer. Det er historie fra 3000 år før Kristus og gjør byen til UNESCOS verdensarvliste.
Av Kurt Urhaug
Det kommer mange forskjellige mennesker til Jesus. Sent en kveld kommer det en rådsherre til Frelseren. En lærer av folket. Respektert og har folkets autoritet. Han var medlem av det høye råd, og livet og hverdagen var av høy moralsk standar.
Av Kurt Urhaug
Jesus er kommet til Betania. Det er 6 dagar før påske. Her er det invitasjon fra nabolaget til Lasarus, Marta og Maria. Det er i hjemmet til Simeon. Mt 26,6-12.
På den jødiske kalender er det nå måneden Adar. Her finner vi to dager hvor Purim blir feiret.
På vår kalender blir det 23-24.mars. Det er merkedager som blir markert med glede og begeistring.
Av Sigmund Måge
han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
Av Ingvald André Kårbø
Jeg har hatt det privilegiet å få bo nærmere ti år i Tromsø. Det var noen fantastiske år som jeg ser tilbake på med takk til Gud. Men selv om det var mye som var gledelig med tiden der oppe, bød det også på sine særegne utfordringer. En av disse var mørketidsdepresjon. Jeg var nok absolutt ikke den som var hardest rammet, men jeg merket at både kropp og sinn ble preget av de ukene på vinteren da vi ikke fikk se sollys i det hele tatt. Problemet i mørketiden var ikke at solen hadde sluttet å skinne. Problemet var at sollyset ikke nådde frem til meg. Det var mørkt, fordi strålene ikke lyste opp.
