Utskrift

Av Jan Veiby

«Takk for alt!  For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus»  1 Tess. 5,18.

Dette er en sterk oppfordring.  Den kan synes umulig, menneskelig talt.  Men også dette er Guds ord til oss.  Og Ef. 5,20 sier det samme: «og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn».

Å takke for alt kan ingen gjøre på kommando.  Herren tvinger oss heller ikke til det.  Her kommer Jakob med et sant ord: «Lider noen blant dere ondt?  La ham be!  Er noen glad til sinns?  La ham lovsynge!» (Jak. 5,13).

Ordet i dag handler først og fremst om et takknemlig sinnelag.  Om et glad hjerte.

Takknemligheten kommer når vi lever i Herrens nærhet.  Den vokser fram ved synet av Guds mange velsignelser og velgjerninger imot oss.  Ikke alt som møter oss i denne verden smaker godt.   Mye oppleves som tungt, vondt og bittert.  Da blir det mere akk enn takk.  Likevel tror jeg vi kan finne noe å takke for i alle ting.

Den engelske bibelfortolker Matthew Henry (1662-1714) ble engang hjemsøkt av tyver som stjal pengene hans.  Etterpå skrev han i sin dagbok: «La meg være takknemlig, for det første fordi jeg aldri har vært plyndret før.  For det andre, fordi de tok ikke mitt liv, selv om de tok min pung.  For det tredje, fordi det som de tok ikke var så mye, selv om det var alt jeg hadde.  Og for det fjerde, det var jeg som ble frarøvet, og at det ikke var jeg som stjal».

Det blir så mye lettere å takke når vi søker etter noe å være takknemlig for.  Det er mye å takke for, om vi bare tenker etter.

Tenk på Herrens tilgivelse.
Om vi synder, kan vi ikke takke.  Da må vi gråte.  Men glem ikke at vi har en nådig Gud og Far som tilgir oss alle våre synder.  Som reiser opp den som  har snublet og falt.  «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Joh. 1,9).

Tenk på Herrens bevarelse.
Vi er ofte i fare.  Til og med uten å vite det selv.  Tenk på alle de såkalte «nestenulykker».  Det var like før det kunne gått skikkelig galt.  Men vi ble bevart.  Herren tar vare på oss så vi ikke blir overgitt i fiendens makt.  Og skulle vi vandre i den mørke dalen, kan vi si med David i Sal. 23,4: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt.  For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» (Sal. 23,4).

Gud er Mesteren som mestrer alle situasjoner.  Han vender det onde til det gode.  «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt» (Rom. 8,28).  Alt som møter deg må veien om Guds trone først.  Da kan vi våge å takke for alt.  Eller som det står i Bibelselskapets oversettelse fra 2011: «takk Gud under alle forhold».

Da skal det gode ikke forføre deg, og det onde ikke knekke deg.  Men skal vi praktisere dette må vi ha blikket festet på Jesus.  Vi må se hvem han er og hvordan han er.  Da ser vi at Gud står bak alle ting i vårt liv.  For Gud er god og rettferdig.  Vis og allmektig.  Da kan vi ta alle ting fra Guds hånd.  For det han gjør med oss, eller tillater skje i vårt liv, har en mening, selv om vi ikke forstår det. 

Tenk på Jobs ord midt i den svære prøvelse som rammet ham: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake.  Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!  Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham» (Job 1,21-22).

La oss være takknemlige.  «Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt» (Hebr. 12,28).  Å være takknemlig er altså en måte å tjene Gud på.  Det er en holdning og en livsinnstilling.

Her på jorden vil takken være blandet med frustrasjon, klage og fortvilelse.   I himmelen derimot, blir den fullkommen ren.  «Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen, og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten.  For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt» (Åp. 4,9-11).

«Takk for rosene på vegen, Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen, Takk for trygg og evig heim.
Takk for kors og Takk for plåge, Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsploge, Takk for alt til evig tid!»
                                                      (Sangboken nr. 127).