Siden jødene kom inn i løftes landet Israel, har folket feiret pinse. Høytiden er en av Herrens syv høytider. «Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker. Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten.

Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren.» 3Mos 23,15-17.

På den 50 dagen etter at svingekornbåndet (3 Mos 23,10) ble båret frem for Herren, skulle det bæres frem for Herren to brød. Dette var den første baksten av hovedgrøden. Det første kornbåndet som var på åkeren skulle bringes til Herren, - og dette ble gjort under påskehøytiden i Jerusalem. De første brød som ble laget i hjemmet, skulle bringes til Herren. 3 av Herren høytider skulle jødene feire i Jerusalem. «Tre ganger om året skal alle menn blant dere vise seg for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høytid og på ukenes høytid og på løvhyttefesten. Ingen skal vise seg for Herrens åsyn tomhendt.» 5Mos 16,16.

Pinse er både en takkefest og en høstfest. Festen blir ofte referert til som Ukens fest (hebr: shavuot) fordi den kom 7 uker etter påske. På gresk kalles det pentakosté, som betyr 50 (jf. den 50. dagen). Det var takknemlighet til Gud for grøden, arbeidet og maten på bordet. Alt var utrykk for Herrens velsignelse.

Grunnen til at pinse blir omtalt som en høstfest, har å gjøre med selve innhøstningen (2 Mos 34,22). Det er flere innhøstninger i Israel, både om våren og høsten.

Pinse er også gleden over gavene Gud har gitt: «Og så skal du holde ukenes høytid for Herren din Gud og bære fram dine frivillige gaver, alt etter som Herren din Gud velsigner deg. Du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted hvor Herren din Gud velger å la sitt navn bo....»   5Mos 16,10f.

Det var mange mennesker i Jerusalem da Peter holdt sin pinsetale (Apgj 2). Slik er det også i dagens Israels når pinsens feires i hovedstaden. Mange tusen jøder samles ved Vestmuren med takk og bønn til Israels Gud, - og det er høytlesning fra Ruts bok. Pinsens hemmelighet er: «Men Rut sa:   Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» Rut 1,16: