Jøden tar på seg sine bønnereimer. Det kalles Tefillin (Tefila = bønn). Det er rundt venstre arm og på denne måten symboliseres det at bønnen har med hjerte og sinnet å gjøre. Det har også forbindelse med hodet, hvor det festes en firkantet boks. På hånden går lærreimene rundt tre av fingrene. Dette minner om Abraham, Isak og Jakobs Gud (2 Mos 6,8).

Reimene surres 7 ganger rundt armen. 7 tallet minner om det fullkomne. Det er også mange begivenheter i Israels historie hvor 7 tallet står sentralt. Ypperstepresten hadde blodet på nådestolen 7 ganger (3 Mos 16,14).

Når Teffilin tas på, skal det også gjøres slik at det dannes tre bokstaver. Det er bokstavene Shin, Daled og ved knuten dannes bokstaven Yud. Dette er navnet på Den Allmektige Gud, El Shaddai. «Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»  Sal 91,1-2.

Bønnereimene består av to små lærbokser som inneholder skrifter fra Toraen. Dette er de 5 mosebøkene. Boksene er festet til hodet og armen ved hjelp av bønnereimer laget av lær. Boksen på hodet sitter midt i pannen, rett under hårfestet, og bønnereimene går rundt hodet, hvor de er knyttet i nakken med en spesiell knute, og henger så ned foran fra denne knuten.

Boksen er firkantet. Dette kommer av målene til det aller helligste i templet. Formen var som en kubus. Både lengden, bredden og høyden var lik (2 Mos 26). I Salomos tempel var målene dobbelt så store (1 Kong 6,16). Innfor Gud er vi alle mennesker like. Mye av dette minner oss om det nye Jerusalem, boligen som kommer ned fra himmelen, fra Gud (Åp 21).

Grunnen til at bønnereimene blir brukt, er hentet fra 5 Mos 11,18: «Så legg dere da disse mine ord på hjerte og sinn og bind dem som et tegn på deres hånd og la dem være som en minneseddel på pannen.»

Det nærmeste vi kommer dette, er armbåndet med bokstavene WWJD (What Would Jesus do). Spørsmålet er. Hva ville Jesus har gjort? Det er et viktig spørsmål og stille, og det er ikke bare rundt armen en burde tenke på dette. Hva med munnen: Hva ville Jesus ha sagt? Hva med foten: Hvor ville Jesus ha gått? Det er mye i hverdagen vår vi skulle ha gjort til påminnelse om Gud og hans frelse. Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Sal 103,2.