Av Sigmund Måge

Et av nøkkelordene i vårt tema er Mat. 27, 11b: Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!»

Noe av det første Matteus skriver om Jesus er i forbindelse med vismennene fra Østerland. Defulgte stjernen og var nå kommet til Jerusalem. Naturlig nok oppsøkte de kong Herodes og spurte: «Hvor er den jødiske konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.» Mat 2,2.

Israel ventet på Messias – sin konge. Løftet kan spores tilbake til patriarkene. «Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.» 1.Mos. 49,10

Kong Herodes ble forferdet og hele Jerusalem med ham. Mat. 2, 3. Ved å konsultere yppersteprestene og de skriftlærde fikk han rede på hvor Messias skulle fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så står skrevet ved profeten (Mika 5,1.): «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Mat. 2,5-6. Ja, sannelig var det en konge på vei.

Matteus følger kongstanken og derfor er det naturlig for ham å følge Jesu ættetavle tilbake til Abraham ( Mat. 1, 1-17).

Profeten Jesaja har fire Messias-sanger. Vi finner dem mellom kapitlene 42 til 53. Her omtales også Den lidende Messias. Dette kommer mest tydelig fram i Jesaja 53. Dette har vært et stort tankekors for jødene gjennom alle tider. De ventet jo på Kongen som skulle komme å forløse dem. Det gjorde også Emmaus-vandrerne: «Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel.» Luk. 24, 21a.

Å lese Jesaja 53 er som å lese Jesu lidelseshistorie, som alle evangelistene omtaler: «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre misgjerninger. Straffen lå på ham,for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Jes. 53, 4-5

I vers fire leste vi; «våre sykdommer har han tatt på seg, våre piner har han båret.» I Mat. Kapittel åtte gjør Matteus oss oppmerksom på en interessant ting. «Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.» Mat. 8, 16-17. Det var altså i sitt jordeliv i nød og omsorg for folket at Jesus bar våre sykdommer og oppfylte Jesaja-profetien. På korset bar han våre overtredelser og betalte vår syndegjeld. Men på nådens grunn kan vi legge alle ting fram for Herren (Se Hebr. 4,16)

I hele den tiden Jesus var på jord, var Guds rike nær. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Mat 4, 17. Jødenes konge var iblant dem.

Dette nådde et klimaks på Palmesøndag. «Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.» Mat. 21, 4-5

Vi vet at Pilatus ble presset av folket til dømme Jesus til døden – korsdøden. Les Matteus kapittel 27 Men vi vet også at dette var nødvendig for vår frelse. ....ved hans sår har vi fått lekedom....Jes. 53, 5 siste del. I vers 10a står det: Men det behaget Herren å knuse ham. Hvis ikke Jesus hadde blitt knust i vårt sted, ville vi alle en dag blitt knust under Guds dom.

Det ble også Pilatus som fikk oppgaven å fullføre kongstanken like til korset. Over hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge. Mat. 27, 37. Vi kjenner det som INRI.