Av Bernt Falkum

Det er mye nød i verden. Det er samtidig mange ting å glede seg over. Slik har det alltid vært, og slik er det også i dag. Det er mange fornuftige politiske ledere i ulike land, men det er også alt for mange som må karakteriseres som diktatorer og despoter, personer som bare har omsorg for seg selv, sine nærmeste og sine lojale støttespillere.

Det blir sagt at «noen totalitære land har to partisystemer. Mens det ene sitter ved makten, sitter det andre i fengsel.» Det blir også sagt at «heltedyrkelsen er sterkest der respekten for det enkelte menneskes frihet er minst.» Det er mange land i verden som hadde fortjent bedre ledere og et liv preget av rett og rettferdighet, der forholdene er gode for alle. Men en dag – der framme – vil det bli en forandring, en merkbar forandring.   Ingenting er sikrere enn det.

Jeg er så glad for at jeg har et forhold til Jesus, Verdens Frelser, Menneskesønnen, Guds Lam, Synderes Venn, vår Stedfortreder, Veien, Sannheten og Livet.

Jeg er også glad for at jeg kjenner Jesus som Kristus, som Messias, som «den salvede» -han som er utpekt av Gud til å rydde opp i kaos – den nye og større kong David, Frelserkongen, Løven av Juda stamme (Åp. 5,5) – Han som heldigvis skal komme tilbake til vår verden. Men andre gang blir det i «makt og herlighet»! Bibelen sier: «Mennesker faller i avmakt og gru for det som skal komme over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.» (Luk.21,26-27).

En slik konge trenger vår skakk-kjørte verden. Han kom første gang – i tidens fylde – «ikke for å la seg tjene, men selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted» (Matt. 20,28), han kommer andre gang som apostelen Peter framholder: Det vil komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn «og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, han som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Ap.Gj. 3,20-21) Alt blir gjenopprettet med rett og rettferdighet. (Kristus kommer fra gresk, Messias fra hebraisk, og begge navnene betyr det samme – «den salvede».)

Det er bare om Jesus det kan sies som blir sagt til en skrekkslagen Johannes på øya Patmos, men nettopp i det øyeblikket legger Jesus sin beroligende høyre hånd på den gamle apostelen og sier: «Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket». (Åp. 1,17-18) Spørsmålet blir derfor: Hvem andre enn han kan stå klar som Guds Messias?

Jesus utfordret en gang sine disipler med spørsmålet: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Og Peter er raskt frampå med et svar: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt.16,15-16) Og det tvilte han ikke på.  Senere kan vi lese om Paulus, han er i Hellas: «Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias.» (Ap.Gj. 17,3) Vi ser helt klart at Jesus Kristus – og ingen andre – er Guds Messias.

Dette er noe de gamle profetene også har sett og forstått, bare hør de kjente ordene hos profeten Jesaja: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Jes. 9,6-7)

Og vi kjenner til – ifølge evangeliet etter Johannes -at Jesus fikk tilbud om å bli konge etter brødunderet med småguttens fem byggbrød og to småfisker. Etter at tusenvis hadde blitt servert, var det 12 kurver til overs. Det er da det heter i Bibelteksten: «Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.» Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.» (Joh. 6,14-15)

Tiden var nemlig ikke moden for kongeverdighet, for har kom første gang som «Guds Lam», som skulle ta bort verdens synd; og et tyngre oppdrag kan vi vanskelig tenke oss! Først forsoning og frelse, så ankomst i makt og herlighet. Det første er gjort, det andre kommer! For han som kom første gang som Menneskesønn, han kommer tilbake med guddommelig herlighet og makt. Ingen er da i tvil om hvem han er!

Men selv mot slutten av sitt liv, vi tror at Jesus da var omkring 33 år, selv da benektet han ikke overfor Pilatus at han også er konge: «Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa. Er du jødenes konge? Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg?» Litt senere spør Pilatus igjen: «Men konge er du altså?» Jesus svarte: «Du sier det, jeg er konge!» Og Jesus føyer til: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Og det er da Pilatus stiller det berømte spørsmålet: «Hva er sannhet?» (Joh. 18,33-40) Ja, hva er sannhet?

Det spørsmålet har ned gjennom tidene fått mange ulike svar, men som kristne ser vi at Jesus og Sannheten er to identiske størrelser. Vi sier også, - ja, av og til roper vi det ut:
Velg Jesus – velg Sannheten! Det er det samme valget! For Bibelen sier med full tyngde:

 Hver den som er av sannheten, hører Jesu røst!