Utskrift


Tidligere i vinter ble det gjort funn av en gullring ved moloene utenfor Cæsarea ved havet i Israel. Den kommer fra tidene da romerne okkuperte Israel og Cæsarea var hovedstaden i det romerske regionen.

Det var Herodes den store som bygde opp området og gjorde dette til en havneby. Byen ble kalt opp etter Augustus Cæsar. Her var det gater og bygninger med stor arkitektur. Stort og rikt kulturliv med teater, amfi og tempel. Det ble tilrettelagt et stor akvadukt med tilførsel av vatn. Ute i havneområdet ble det laget en kunstig havn for tilførsel av båter. Her var det fyrtårn med brennende bål som viste veg til haven og Israel.

Gullringen som ble funnet lå sammen med mange mynter. Selv om den har lagt i havet i 2000 år, så var den like fin og tydelig med et kristen symbol. Funnet er omtalt i norsk presse og er lagt merke blant mange nasjoner.

Israel startet med utgravinger av Cæsarea ved havet i 1956. Siden den gangen er det gjort mange funn som knytter både historien og bibelen sammen. Ikke noen andre land er så rik på historie som det vi finner i Israel.

I 1961 ble det gjort funn med navnet til Pontius Pilatus. Kanskje dette var navneplaten til hans private plass ved teateret? Det er Bibelen som har gjort Pilatus kjent. Da jødene holdt påske i Jerusalem, reiste Pilatus fra Cæsarea opp til Jerusalem. Det var i denne påsken Jesus skulle overgis til hedningene og korsfestes. Det ble ikke den påsken Pilatus hadde tenkt, men han ble den romeren som sa at Jesus er uskyldig. Likevel gav han etter for folkets rop om korsfest, korsfest! På Jesu kors skriver Pilatus: Jesus fra Nasaret, kongen over jødene.

Arkeologiske funn bekrefter historien. Bibelen trenger ikke noe revidert utgave.

I dag er Cæsarea ved havet en av de store turistattraksjoner. Evangelisten Filip holdt møter i byen;

«Men Filip ble funnet i Asdod. Han drog gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea.» Apgj 8,40. Peter reiste også hit, og det var mer husmøte, og banket på døren til den romerske hærføreren Kornelius, Apgj 10.