Av Edvard Foss

Kan det være sant at der ingen forskjell er på folk? Når vi ser etter, er vi jo alle forskjellige. Tenk bare på utseende. På høyde, hud og hårfarge, klesdrakt, interessefelt med mere. Jo visst er det forskjell. Ingen er jo helt like.  Men det er «ytre» sett.

I Rom. 3,22 – 23 leser vi om det indre menneske, sjelslivet vårt: «For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud». Ordet «ære» er på gresk «doxa» som også kan oversettes med «herlighet». Hvert menneske står altså uten noen form for herlighet overfor Gud. Vi har ingen ting som taler til vår fordel i møte med den himmelske dommer. Vår synd gjør oss skyldige, om vi liker det eller ei. Om vi tror det eller ikke tror det. Alle bærer vi på en syndig natur, vuggegaven, arven etter Adam. Romerbrevets 5 kapittel understreker dette: «Likesom synden kom inn i verden ved et menneske…en manns overtredelser ble til fordømmelse for alle mennesker..». Her er det ingen forskjell. Selv om vi mennesker moralsk sett kan være helt forskjellige, er vi like innfor Gud, slik vi er i oss selv. Syndere, - ikke dårlige mennesker, men skyldig overfor Gud. Og det forferdelige er at vi kan ikke bli kvitt denne synden med egen anstrengelse. Det er helt umulig! «Om du vil rense deg med potteaske og bruke mye lut, så skulle likevel din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Herren» (Jer 2,22). Problemet er ikke det ytre livet, men det indre, synden i oss. Det bibelen kaller kjødet. «Det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det» (Rom.8,7). Denne syndige natur kan ikke forbedres, forandres eller frelses. Det er og blir umulig. Det er likt for oss alle. Her er ingen forskjell.

Men med dette er ikke siste ordet sagt. I Rom. 3,24 leser vi om nok en «ting» der det ingen forskjell er, men likt for alle: «Og de blir rettferdiggjort, uforskyldt (ufortjent) av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus». Det handler om frelsen, og det gjelder «alle som har syndet». De blir alle frelst på samme vis. Ved tro på Jesus. «Det er ikke frelse i noen annen. For det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

Denne frelse er for det første er det ufortjent. Kanskje tenker du slik noen gjør; »Jeg fortjener ikke å bli eller være en kristen slik jeg er». Det er helt sant det du tenker. Du fortjener ikke. Men Gud har aldri bedt oss fortjene frelsen. Derimot har han bedt oss å tro på Jesus, og ta vår tilflukt til han med all vår synd og utilstrekkelighet. Slik vi er, med våre feil og mangler. «Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn». Slik står det skrevet i «Faktaboken» Guds ord. Vi får det Jesus fortjente, fordi han fikk det vi fortjente.

For det andre er det av nåde. Det vil si uten noen form for motytelse fra vår side. Gud trenger og behøver ikke noe av vårt når det gjelder frelsen. Samme hva det måtte være. Hverken bønner, bibellesing eller forbedring. Han er fornøyd med Jesus i vårt sted. Vi frelses alle ved «forløsningen i Kristus Jesus». Jesu død for våre synder, der han gjorde opp for all vår syndeskyld i fortid, nåtid og framtid er tilstrekkelig for Gud. Å det som er tilstrekkelig for han, er nok for oss. Det er ikke spørsmål om å gjøre, men å høre og tro det Guds ord sier om frelsen i Jesus Kristus. Det er fullført. «Tro det og du har det», sa de gamle før i tiden. Nåden er nok, i dag, for deg.

For det tredje leser vi at de blir rettferdiggjort, disse som har syndet og står uten ære for Gud, men som er født på ny ved troen på Jesus. Å være en kristen er å være frikjent fra all skyld og fullkommen i Guds øyne. «Da vi nå er rettferdiggjort ved tro… « (Rom5,1).Her er det ingen forskjell. Det er likt for alle kristne. For den mest helliggjorte og den som synes alt er mislykket.

Flere steder i bibelen leser vi at Kristus er hode for menigheten, de som har latt seg frelse. Vi er hans legeme, bestående av mange lemmer. (Efes 1.22 -23). Der er ingen forskjell på hodet, Kristus og lemmene, de troende. De er av samme kvalitet. »Vi er slik Han er midt i denne verden». Når Faderen ser til høyre for seg, ser han hele Jesu legeme. Og han ser den fullkomne og det fullkomne. Da Jesus i Joh. 17 bad for de som «ved deres ord kommer til tro på meg», sa han blant annet: Den herlighet, doxa, du har gitt meg, har jeg gitt dem» (v.22). Den fullkommenhet vi ikke har, har vi i Kristus. Det vi ikke er, er vi i han. Der er ingen forskjell!