Av Sigmund Måge

På hans Bernhard Johannesens gravsten på Ullern kirkegård i Oslo står det: Sangeren Bernhard Johannessen - født 26. 5. 1882 – død 22. 1. 1970.

Hans fødested var Mølstrevåg i Sveio.  Da han var 11 år gammel flyttet hans familie inn til Haugesund. Da han var ferdig med folkeskolen gikk han inn som lærling i bakerfaget, og tok svennebrev.

Da Bernhard Johannessen var i 20-års alderen gikk det en betydelig vekkelse over Haugesund. Bernhard ble omvendt og frelst. Dette endret hans planer videre. Han reiste inn til Oslo og utdannet seg til diakon ved Diakonhjemmet. Fra 1910 og utover arbeidet han som diakon for Bergen Indremisjon.

Samme året - 1910 begynte Didrik Andersen og Abraham Thompson møter i Bergen Indremisjon. Det brøt ut vekkelse – kanskje den største vekkelse som Bergen by har opplevd.   Her ble også Bernhard Johannessen involvert – ikke minst som sanger. Han hadde en klokkeklar stemme, og en egen gave til å formidle frelsesbudskapet gjennom sin sang. Fra nå av ble det et liv i sang for Bernhard Johannessen.

Kort tid etter at Bladet Evangelisten ble lansert i 1911, oppsto tanken om en bibelkonferanse. Den første fant sted i Kristiansand sommeren 1913. Her deltok mange av datidens bibellærere og vekkelsesforkynnere: Adolf Bjerkreim, Albert Lunde, Didrik Andersen, Ludvig Hope og flere. Bernhard Johannessen var sentral i ledelsen av sangen. Året etter i 1914 fant bibelkonferansen sted i Oslo. Også dette året og de påfølgende år var Bernhard Johannessen engasjert som sanger.

I 1915 tok Det Vestlandske Indremisjonsforbund opp tanken om å opprette Bibelskole. I et referat kan vi lese: Det henstilles til Didrik Andersen og diakon Bernhard Johannessen å arbeide for saken...

Under første verdenskrig, i mellomkrigsårene og under  andre verdenskrig var det vekkelse i Norge. Det var vekkelse i frimenighetene og i bedehusland. Bernhard Johannessen hadde en stor  økumenisk sans. Men hans store nedslagsfelt ble det frie legmannsarbeidet.

Gjennom flere tiår fikk Bernhard Johannessen delta i mange betydningsfulle vekkelser i Norge. Han var sangevangelisten som sang sjelene inn til Gud. I 1915 sto han sammen med Didrik Andersen i en stor vekkelse i Ålesund. Da var det særlig ungdom som ble frelst. I årene 1916-1917 sto de samme Guds menn i vekkelse i Sandnes. Jakob Straume skriver om denne vekkelse: Denne vekkelsen var trolig den største som har vært i Sandnes.

Vi har ikke oversikt over alle de predikanter han samarbeidet med og de møtekampanjer han deltok i. Vi har nevnt Didrik Andersen og Abraham Thompson. Adolf Bjerkreim, Albert Lunde og Ludvig Hope.

Som evangelisk sanger ble han kjent langt utover Norges grenser. Han virket blant annet i Danmark og han hadde flere turer over til USA. I året 1955 flyttet Bernhard Johannessen til hovedstadsområdet.

En forkynner som også sto Bernhard Johannessen nær var Carsten Line.  De hadde mange møtekampanjer sammen. Og nå skal dere få høre om mitt første og eneste møte med Bernhard Johannessen.

Carsten Line hadde møteuke i Betania, Haugesund først på 60-tallet – antakelig 1962. Han var en høyt elsket forkynner. En av kveldene kom en eldre mann inn og satte seg på bakerste benkerad. Da Carsten Line gikk opp på talerstolen, så han hvem som satt på bakerste benk og sa  følgene: Kom opp her Bernhard Johannessen! Johannessen som nå bodde Oslo-området var på besøk hos slektninger i Haugesund. Han hadde sett i avisen at Carsten Line hadde møter i Betania og ville benytte anledningen til å hilse på sin gamle venn.

Så samtalte de to på talerstolen og mimret litt om tidligere opplevelser. Kan ikke du synge de to sangene, som har betydd mest i din tjeneste? spurte Line. Den første var: Å synder som tankeløs ferdes på jord (Sangboken 231). For en kraft i sangen! Da han sang siste del av  tredje verset; De røde blodsdråper, fra Golgata roper, om nåde og frelse for deg, var det som vi så Kristus på korset. På vekkelsesmøtene var det mange som hadde gitt seg over til Gud, akkurat når han hadde sunget  denne strofen.

Den andre sangen som hadde betydd så mye i hans tjeneste var: En gang levde jeg for verden. (Sangboken 154). Det andre verset lyder: Sløret drog han fra mitt øye, Viste meg sin herlighet, Si meg er det da et under, Verden bleknet helt derved?. Da Johannessen sang dette, var det som alt som hører verden til forsvant ut døren i Betania. Det var ikke bare jeg som opplevde det slik. Min venn Sivert Eikje som nå er hjemme hos Gud, opplevde det akkurat på samme måte.

Etter at Bernhard  Johannessen var død i 1970 skrev Jens M Rongsvåg i Dagen. Så er sølvsnoren slitt over og sangfuglen reist. Sølv i strupen  hadde han og sanger var han. Lekende lett tok den høye a uten noen bilyd. Han kunne ha nådd kunstens høyeste tinder og blitt millionær på stemmen. Men han gav seg selv og sin stemme til Den store Mester, og fikk synge evangeliet til frelse for mennesker, mere verd enn alle verdens millioner.